Bekken
Noen minutter fra Stonetop, nær foten av skrenten, i Storskogen (the Great Wood) Storskogen. Bred, grunn, strid, kantet med små steiner. Folk kommer hit for å vaske seg og hente vann, men sjelden alene. Den er ikke dyp, men det er likevel vann.
- Strømmens stadige brus og mumling
- Flat slette på begge sider, grusete, med spredte ungtrær, ugress og villblomster
- En vag følelse av uhygge, av å bli iakttatt
- Vår: kaldt smeltevann som får Bekken til å svulme
- Sommer: øyenstikkere, ildfluer
- Vår/høst: løv i strømmen
- Vinter: uhyggelig stillhet, islagt overflate
Tips: hev stemmen litt, som om du snakker over bakgrunnslyd
Spørsmål
- Hvilket lite ritual utfører bygdefolket hver gang de krysser Bekken? Hvorfor?
- Hvor langt har du fulgt Bekken? I hvilken retning? Hvilket merkelig syn så du på veien?
- Hvem av dere har møtt de Stille Tvillingene, spøkelsesbarna som hjemsøker Bekken?
- Hva er den skumleste, mørkeste historien du noen gang har hørt om Bekken? Hvem fortalte den til deg?
- Hvem tror du de Stille Tvillingene var? Hvorfor?
Kroker
- Et farlig beist begynner å drikke vann nær bygda.
- Bekken tørker ut, til tross for rikelig med regn
- Noe gåtefullt (farlig?) blir skylt i land av strømmen.
- Hjemsøkende sang høres på tåkete dager; heftige ungdommer er fast bestemt på å finne kilden (en fortryllende Fae, som Morgenrøde, Fae).
- De Stille Tvillingene viser seg oftere og prøver innstendig å advare mot … noe.
Beboere
De Stille Tvillingene
HP 13; Rustning 1 (mangler organer)
Skade isnende berøring (hånd, ulempe, ignorerer rustning)
Særlige egenskaper stumme, bundet til Bekken
Instinkt å advare mot en fare (virkelig eller ikke)
- Holde øye med hva som skjer ved Bekken (synlige eller usynlige)
- Manifestere en spøkelsesaktig skikkelse av tåke og kald luft (kan bare skades av sølv eller salt)
- Forme ord med munnen og gestikulere i taus redsel
Tips: synk sammen i stolen så du blir mindre, med store øyne, mens du former meningsløse ord med munnen.
Et par spøkelsesbarn som hjemsøker Bekken. De blir ikke ofte sett, men ofte nok.