Landsbyen Stonetop

En jordbruksbygd i østkanten av Sletten Sletten, på en skrent med utsikt over Storskogen Storskogen. En stor, runerisset megalitt står midt i en klynge lave steinhus, omgitt av en bue av dyrket mark.

Spillerpersonene kaller denne landsbyen hjem. Det er et sammensveiset samfunn, fattig, men et godt sted å bo. Alle forventes å gjøre sin del, men få ser ned på dem som rammes av ulykke. Bygda står sammen; fellesskapet er dens styrke.

Steder

• Steinen er godt over 15 m høy og risset med falmede runer. Den virker eldre enn selv Skaper-ruinene som landsbyen ble grunnlagt på. Når uværet kommer, slår lynet ned i Steinen gang på gang.
• Sisternen er et underjordisk hvelv, åpenbart et verk av Skaperne. Bygdefolket fyller den med regn, snø og vann fra Bekken Bekken.
• Vertshuset er en stor hall der folk møtes etter solnedgang for å drikke og være sosiale. Det tilbyr gulvplass til reisende og en liten stall under samme tak. Bygdas hester holdes her.
• Kornlåven er et lagerhus bygget på en Skaper-ruins grunnmur. Matvarene lagres her. Alle bidrar, alle deler.
• Gudenes paviljong er et byggverk under åpen himmel med helligdommer for Aratis Aratis, Lovvokteren, Danu Danu, Jordmoderen, Helior Helior, Dagbringeren, Tor Tor, Regnmakeren og kanskje andre. Det nærmeste Stonetop kommer et tempel.
• Ringmuren er et midjehøyt gjerde av gråstein, 60-90 cm tykt. Det holder ikke ute alvorlige røvere, men gir litt dekning ved behov. Husene utenfor den er nyere, bygget av innflyttere eller yngre familier.
• Vakttårn står langs Ringmuren, rundt 3,5 m høye. Ett i nord, ett i sørøst, ett i sørvest. Bygdefolket bytter på å holde vakt om natten.
• En sikksakksti fører ned skrenten til Bekken Bekken og Storskogen Storskogen. Å klatre opp tar 10-15 minutter, lenger med tung bør.
• Åkrene brer seg ut rundt bygda, rundt 400 hektar i alt. En tredjedel av jorda ligger brakk hvert år, mens resten dyrkes med bygg, havre, bønner og poteter. Bøndene driver åkrene i fellesskap, ikke som familieteiger.
• Den Gamle Muren slynger seg rundt åkrene, rundt halvannen kilometer fra selve Steinen og ved enden av Vestveien Skapernes veier. Den var tydeligvis en gang et mektig festningsverk, men har rast sammen og blitt begravd gjennom tidene. Når bygdefolket trenger stein til byggearbeid, graver de den ut av den gamle muren og frakter den tilbake til bygda.

Spørsmål

• Hva er din yndlingsfortelling om hvordan Steinen ble til?
• På hvilken liten måte forholder bygdefolket seg til Steinen i hverdagen?
• Hva får runene på Steinen deg til å tenke på?
• Hva hevder de lærde i Sør om Steinens opphav? Hvorfor tror du det er tull?
• Hvordan ser åpningen til Sisternen ut? En lav steinmur? En bygning over en åpen sjakt? En sprekk i jorden? Eller hva?
• Har noen vært nede i Sisternen, så vidt du vet? Hva skal de ha funnet?
• Hvordan er vertshuset innredet? Hva er det mest påfallende inventaret?
• Hvor liker barna best å leke?
• Hvor sniker ungdommene seg av gårde for å kurtisere?

Inntrykk

Alltid

• Luften: kriblende, en svak lukt av ozon
• Folk og dyr: lar seg ikke affisere av høye smell
• Stemmer: alltid litt hevet
• Høner, geiter, sauer, griser, katter, hunder: overalt, under føttene, brekende, bjeffende, kaklende
• Barn: leker, gråter, roper, går ærend, gjør husarbeid
• Folk rundt Sisternen: sladrer og prater
• Vertshuset: musikk, sang, dans, prat

Gjøremål

• Matlaging, korn som males, baking
• Spinning, veving, søm, husflid
• Smelting av fett, laging av olje & sivlys
• Rengjøring av binger, hønsehus, hjem, klær
• Henting & bæring av vann, til og fra Sisternen
• Smiing, garving, pottemakeri, fødselshjelp
• Vedlikehold (bygninger, klær, verktøy osv.)
• Vakthold i vakttårnene om natten
• Drill med spyd og skjold

Navn

Walisiske og walisiskinspirerte: Aderyn, Aeronwen, Afanen, Afon, Alun, Andras, Aneirin, Awstin, Bedwyr, Berwyn, Betrys, Braith, Briallen, Bronwen, Bryn, Cadi, Cadoc, Cadwygan, Caron, Cefin, Ceinwen, Ceridwyn, Cerys, Colwyn, Deiniol, Dilwen, Dylis, Eifion, Eirlys, Eluned, Emrys, Enfys, Eurwen, Gaenor, Garet, Gethin, Glyndir, Heledd, Hywel, Ifan, Iorwerth, Iwan, Leuca, Lewela, Linos, Mado, Maldwyn, Malon, Mared, Marged, Martyn, Meirion, Menwen, Mererid, Neirin, Nia, Ofydd, Olwyn, Owain, Padrig, Parry, Pryce, Pryder, Rheinal, Rhisiart, Rhosyn, Rydderch, Sawyl, Siana, Sioned, Talfryn, Tegid, Tiwlip, Tomos, Tudyr, Winifred, Yorath.

Folk

Rundt 300 sjeler bor i Stonetop, eller omkring 50 familier. Alle kjenner alle, i det minste ved navn og rykte. De fleste familiene har vært her i mange generasjoner, bundet sammen av slektskap og ekteskap.

Landsbyen har bare råd til noen få håndverkere på heltid: en smed, en garver, en pottemaker, en jordmor og en vertshusholder. (5 sjeler, pluss 5-10 medhjelpere/lærlinger)

• Jegere og fangstfolk ferdes i skogen etter kjøtt og pels, og sanker også frukt, grønnsaker, sopp og brukbart tre. Fangstfolkene skaper mye av landsbyens rikdom, men jegerne drar lenger og har mer prestisje. (10-20 sjeler)

• Bønder driver åkrene og produserer landsbyens basismat. Hardt, fysisk arbeid. De fleste driver «mindre» håndverk ved siden av, som snekring, steinhogging, taktekking, dyrehold, brenning osv. (~75 sjeler)

• Husholdere holder landsbyen i gang. De lager mat, gjør rent, steller hager, spinner, vever, syr, passer barn, driver et dusin mindre håndverk og styrer ellers en husholdning. Familiene kan ha 2 eller 3 husholdere hver, fra flere generasjoner. (~100 sjeler)

• Eldre har trukket seg tilbake fra åkrene eller det slitsomme husarbeidet, men hjelper fortsatt til så godt de kan. Mange tjener fortsatt landsbyen som voktere av overlevering og visdom. (~25 sjeler)

• Barn leker og lærer og vokser. De hjelper også til med husarbeid, steller husdyr, jager fugler fra åkrene, sanker ved Bekken, bærer vann, passer mindre barn og så videre, og får mer og mer ansvar etter hvert som de vokser. (~100 sjeler)

Hus & heim

Husene er lave og knubbete, bygget av stein fra den Gamle Muren. Takene er tekket med byggstrå. Hvert hus varmes av et ildsted midt i rommet. De fleste har en liten kjeller, en stående vevstol, en liten grønnsakshage og binger for husdyr (inne og ute).

Familiene går i arv med husene fra generasjon til generasjon. Store familier kan holde til i to eller til og med tre bygninger ved siden av hverandre. Av og til bygges nye hus like utenfor Ringmuren.

Husholderne maler korn med kvernsteiner (landsbyen har ingen mølle) til flatbrød, grøt, stuing, øl og whiskymesk. De samler regnvann i leirkar eller henter vann fra Sisternen. Vasking foregår nede ved Bekken Bekken, men folk går sjelden alene.

Klærne er for det meste av lær, pels og håndspunnet ull. Belter, punger, halsringer og spenner er vanlige. Skoene skjæres av ett enkelt stykke lær, med flapper som brettes opp og rundt føttene og snøres sammen til en enkel sandal eller sko. For å lage «støvler» tar folk på seg tykke ullsokker, kanskje fôret med pels.

Tømmer er forholdsvis knapt. På grunn av Pakten Storskogen feller ikke bygdefolket levende trær i Storskogen. Folk sanker vindfall til ved og mindre prosjekter, og dyrker unge trær rundt åkrene og den Gamle Muren til spyd, buer og piler. Større byggeprosjekter krever at man bytter til seg tømmer eller drar på hogsttur til Forbergene Forbergene.

• Hvor bor ___?
• Hvilken oppgave eller hvilket gjøremål holder du på med?
• Hva er det beste/verste med dette gjøremålet?
• Hva koker på ildstedet?
• Hva her får stedet til å føles som hjemme?
• Hva ved hjemmet ditt ville du forandret om du kunne?

Handel & varebytte

Stonetops økonomi bygger på samarbeid og deling, handel og byttehandel, gaver og tjenester, gjeld og ære. «Butikker» finnes ikke, og prisene er ikke faste. Mynter brukes sjelden mellom naboer; slikt er for utenforstående og omreisende kjøpmenn. Avlingene fra åkrene går til kornlåven og rasjoneres ut til husholdningene.

Hver familie steller sine egne hager (grønnsaker, gresskar, frukt og urter) og husdyr (høner, geiter, sauer, noen griser).

Folk driver håndverk på deltid (spinning, veving, søm, lærarbeid, taktekking, snekring, whiskybrenning, steinhogging, dyrehold osv.). Naboer bytter varer og tjenester fritt, uten å bekymre seg mye for om byttet er «rettferdig». Trenger du noe som noen ikke bruker, lar de deg sikkert låne det eller til og med ta det. Kanskje hjelper du dem med å reparere taket neste måned, eller mannen din sender over en krukke av sin neste whiskysats.

Jegere, fangstfolk, sankere og håndverkere på heltid deler gjerne ferdighetene og varene sine fritt, slik bøndene deler avlingene sine.

Likevel blir de ofte overøst med takknemlighetsgaver fra andre husholdninger, og alle disse stillingene gir respekt og status i bygda.

Kjøpmenn kommer forbi minst én gang hver årstid (unntatt vinteren). De som kommer fra Myrkant (Marshedge) Myrkant, har med seg tekstiler, tau, salt, urter, glass og finere varer fra Lygos og Sør Lygos og Sør. Kjøpmenn fra Gordins Gruve Gordins Gruve har med seg metaller, verktøy og noen ganger tømmer. Begge er ivrige etter å få tak i whisky og pels. Kjøpmenn på vei til Gordins Gruve er alltid interessert i korn og husdyr.

• Hva slags husdyr holder husholdningen din?
• Hva i (familiens) hage er du (de) mest stolt(e) av?
• Hvem lærte deg å ___?
• Hvem i landsbyen er den beste veveren/ snekkeren/___?
• Hvem i bygda har ord på seg for å være en latsabb?
• Hvem pleier å stå for handelen med utenforstående?

Whisky

Whiskybrenning er en lokal tradisjon. De fleste husholdninger har et enkelt brenneapparat og lager en sats eller to hvert år. Gjær litt byggmesk, destiller den til hjemmebrent, la den modne i noen uker i en leirkrukke med ristet treflis. Gjenta. En håndfull bygdefolk (som vertshusholderen, kanskje?) driver større med forkullede treankere eller tønner.

Whisky fra Stonetop er en høyt verdsatt handelsvare, en av landsbyens viktigste eksportvarer. Hemmelighetene bak den er dårlig forstått utenfor landsbyen, og selv utflyttere har slitt med å gjenskape den andre steder.

• Hvem i bygda lager den beste whiskyen?
• Hvor kom kunsten å brenne whisky fra, ifølge bygdas overlevering?
• Hvorfor tror du utenforstående ikke har klart å gjenskape prosessen?
• Hvilken hemmelig ingrediens/hvilket hemmelig steg gjør at (familiens) whisky skiller seg ut?

Styring

Stonetop har ingen styresmakt, bare ledere.

Alle vet hvem de er: de kloke, de listige, de modige. Det er ikke noe formelt.

• Når store beslutninger må tas, hvordan tar landsbyen dem? (Et stort møte? Et eldsteråd? Eller hva?)
• Hvem rasjonerer ut avlingene fra kornlåven?
• Hvem følger bøndene?
• Hvem lytter husholderne til?
• Hvem respekterer jegerne/fangstfolkene?
• Hvem ser folk til for å avgjøre tvister/stanse slagsmål/håndtere trøbbel?
• Hvilke følger er tradisjonelle for løgn/tyveri/overfall/drap/osv.?

Forsvar

Voksne som er i stand til det, forventes å kunne slåss og forsvare landsbyen ved behov. Alle har et spyd, et rundt treskjold og kanskje en bue.

Folk bytter på å holde vakt og bemanne vakttårnene hver natt. Hovedbekymringene er monstre fra Storskogen Storskogen, særlig crinwiner Crinwin, og røvere Sletten eller Åsfolket Åsfolket på plyndringstokt fra Sletten Sletten. De fleste netter er likevel det verste du må hanskes med kjedsomhet, nerver og dårlig vær.

• Hvem driller militsen? Hvor driller de vanligvis?
• Har vakttårnene alltid stått der, eller er de nye?
• Hvordan fordeles vaktene i tårnene?
• Hva er det verste med vakttjenesten?
• Hva er det beste?
• Hvordan holder du deg våken?
• Hvordan varsler vaktene om trøbbel?

Kultur og overlevering

Stonetop deler tungemål med Myrkant Myrkant, selv om aksentene er svært ulike. Mye overlevering gis videre muntlig, gjennom fortellinger, sanger og dikt.

Lokale utsmykninger minner om runene risset inn i selve Steinen, og om mønstrene på Skaper-ruinene som landsbyen ble bygget av.

Tor (Regnmakeren, Tordenskyen, Beistenes Bane, Tor, Regnmakeren) er den mest populære guden og forbindes med selve Steinen. Gudenes paviljong har også helligdommer for Aratis Aratis, Lovvokteren, Danu Danu, Jordmoderen, Helior Helior, Dagbringeren og kanskje andre lokale guder eller ånder Guder og religion.

• Hvilke klær/merker/trekk kjennetegner folket i Stonetop?
• Hvilken lek/hvilket tidsfordriv/hvilken tradisjon finnes bare i Stonetop?
• Hva er din yndlingsfortelling fra Stonetops historie?
• Hva er den skumleste historien de eldre forteller?
• Hva er den mest åpenbare måten bygdefolket ærer Tor på?
• Hvordan markerer eller feirer folk en fødsel?
• Hvordan markerer folk at noen blir voksen?
• Hva gjør folk med de døde?
• Ærer/anerkjenner folk noen lokale ånder (hus- eller arneånder, ånder i åker eller bekk, forfedrenes ånder osv.)? Hvordan?

Kroker

• To unge vil gifte seg, tross innvendinger fra (en av?) foreldrene
• Verktøy som er latt ligge ute, har forsvunnet; nå begynner ting å forsvinne fra innsiden av husene
• En bygdeboer dreper en annen når en opphetet krangel kommer ut av kontroll
• En flokk stær og en grwgnach Villmarkas ånder gjør vårsåingen umulig
• Tørke Tor, Regnmakeren rammer landet og truer med ruin og katastrofe
• En kjøpmann spillerpersonene regnet med, dukker ikke opp
• Røvere Sletten truer med å brenne avlingene om de ikke får tributt

Mysterier

Det følgende er opp til deg og bordet ditt å avgjøre.

Steinen

Hvor kom Steinen fra? Hvorfor trekker den lynet ned fra himmelen? Hvem risset de eldgamle runene på den, og hva betyr de? Hvilke andre hemmeligheter skjuler den? Kanskje Steinen …

• er et skår av urgammel makt Urkrefter, en gang æret av Skaperne;
• markerer Tors egen grav;
• ble hogd ut av Tors Neve Hvithuggfjellene og satt her av guden selv;
• er de forsteinede restene av Stormfangeren Tårnruinen;
• binder en emanasjon av Tingene Der Nede;
• leder lynet videre for å drive en artefakt dypt under landsbyen;
• ble brakt hit av Stormens Herrer Stormens Herrer fra langt over land og hav;
• er en kombinasjon av det ovennevnte; eller
• noe helt annet.

Sisternen

Hva finnes egentlig der nede? Hva bygde Skaperne Skaperne den til? Kanskje …

• den henger sammen med et nett av kamre og tunneler;
• noe ondt slumrer i vannet;
• den skjuler et arkanum, for eksempel en variant av Bevarende Runer Bevarende Runer eller De Stille Vanns Vern De Stille Vanns Vern;
• den bare er et stort hvelv for å lagre vann (Skaperne måtte også drikke);
• en kombinasjon av det ovennevnte; eller
• noe helt annet.

Fortidens ruiner

Hva var dette stedet i Skapernes tid? Kanskje var det …

• en grensefestning for Steinens Herrer Steinens Herrer;
• en handelsstasjon for De Grønne Herrene De Grønne Herrene, fra før Fae Fae gjorde opprør, der de handlet med andre Skapere;
• en utpost for Stormens Herrer Stormens Herrer, voktet av Stormfangeren Tårnruinen og tårnet hennes før det falt i ruin;
• en fri by og et marked der de ulike Skaperne kom for å handle og lære;
• et pilegrimsmål for Skaperne, et tempel for de guder eller makter de æret;
• en kombinasjon av det ovennevnte, kanskje i endring over tid; eller
• noe helt annet.

Svaret bør speile og speiles i andre detaljer. Var dette en grensefestning for Steinens Herrer, kan det ligge biter av den Gamle Muren ved foten av skrenten, nede i Storskogen. Var det en utpost for Stormens Herrer, vil steinene i den Gamle Muren bære utskjæringer som dem i Tårnruinen Tårnruinen.

Opphav

Landsbyen har ligget her i minst et dusin generasjoner, men folkets sanne opphav er innhyllet i mysterier og motstridende folkesagn.

Hvor kom folket i Stonetop fra?

Hva fikk dem til å slå seg ned her? Kanskje var de …

• undersåtter av Stormfangeren Tårnruinen, som flyktet hit da tårnet hennes falt;
• frigitte tjenere av Steinens Herrer Steinens Herrer og flyktninger fra Gravhaugbyggerne Gravhaugbyggerne;
• innvandrere fra øst for Redselselva Redselselva, fjerne slektninger av manmarchfolket (Nord-Manmarch og Sør-Manmarch)
• innvandrere fra den andre siden av Huffeltindene Huffeltindene, som flyktet fra de kokende havene og fant trøst her;
• et folk utenfor tid og rom, som kom ut av portalen under Tårnruinen Tårnruinen;
• en kombinasjon av det ovennevnte; eller
• noe helt annet.