Guder og religion

Landsbyen Stonetop holder ved like en gudenes paviljong, et byggverk under åpen himmel med helligdommer for fire hovedguder:

• Aratis, Lovvokteren
• Danu, Jordmoderen
• Helior, Dagbringeren
• Tor, Regnmakeren, Tordenskyen, Beistenes Bane

Tor er den mest populære guden i Stonetop og er knyttet til selve Steinen (the Stone, Landsbyen Stonetop), men alle de fire gudene får den respekten de har krav på. Avhengig av spillerpersonene i spillet ditt kan noen av gudene være viktigere enn andre. Aratis vil for eksempel spille en større rolle i et spill med en Dommer blant spillerpersonene enn i et spill uten.

Andre samfunn kan dyrke noen av eller alle disse gudene, kanskje under andre navn, kanskje med andre sider og tradisjoner. Eller de kan ha helt andre guder, guder som er ukjente eller ikke dyrkes i Stonetop.

Spørsmål

• Hvem steller gudenes paviljong?
• Er Stonetops guder en del av et sammenhengende gudepanteon? Eller en blanding av guder fra ulike kulturer?
• Hvilke små guder æres av familien din/i Stonetop/der du vokste opp?
• Hvilke andre guder kjenner man til i Stonetop? Har noen av dem helligdommer i paviljongen?
• Hvilken gud, om noen, regner du som din skytsgud?

Kroker

• Noen vandaliserer én av/alle helligdommene i paviljongen.
• En tilhenger av en fremmed gud kommer til Stonetop og forkynner underlige riter.
• En helgen eller profet for en ny eller glemt gud står fram i Myrkant (Marshedge, Myrkant) eller Gordins Gruve (Gordin's Delve, Gordins Gruve) og forstyrrer maktbalansen der.
• Noen krenker husguden(e) sine; ulykker følger.

Sann natur

«Gud» er ikke en egen kategori vesen. Hvis en ånd eller et vesen mottar offergaver og bønner og svarer på dem, så er det en gud.

Opphavet til en gitt gud er opp til deg og bordet ditt. En gud kan være ...

• en av de store åndene Urkrefter, som var der ved tidenes morgen, eller som oppsto av seg selv ut av tilværelsens vev, eller som ble skapt av de Første Skaperne Urkrefter som en forvalter av verden;
• en Ting Der Nede Tingene Der Nede, eller en emanasjon av en slik;
• en villmarksånd Villmarkas ånder, forvandlet gjennom tilbedelse;
• barnet til andre guder, eller til en gud og en dødelig;
• en dødelig, opphøyet/overskredet/gjenfødt;
• en dødelig, æret i døden;
• en ånd født av menneskenes tro;
• en av de ovennevnte, men også en del av en dualitet/et triumvirat; eller
• en av de ovennevnte, men død og gjenfødt.

Guddommelig inngripen

Guder former verden på subtile måter:

gjennom sammentreff, drømmer og varsler, eller ved å handle i åndeverdenen. Selv Tor, som av og til vandrer i verden, nøyer seg med å sette dødelige på prøve og dele ut gaver og forbannelser.

Men en gang iblant rører en gud ved en dødelig og fyller dem med guddommelig kraft.

De sender så den dødelige ut som sitt redskap i verden. Slike dødelige blir profeter eller helgener, helter eller skurker, og er med på å forme verden i generasjoner. Har du Den Velsignede, Dommeren, Lysbæreren eller den stormmerkede Slåsskjempen blant spillerpersonene, kan de godt være en av disse dødelige som en gud har rørt ved.

Vil spillerpersonene at en gud skal gripe inn på deres vegne, kan de påkalle den (se neste side). Krenker spillerpersonene en gud, motarbeider en eller på annen måte pådrar seg dens vrede, så skriv opp den guden som en trussel (et magisk vesen).

For de fleste ved Verdens Ende (the World's End) handler religion ikke om tro eller moral. Det er en praktisk sak. Gudene finnes, og de påvirker verden. Du utfører riter og bærer fram offergaver for å vinne deres gunst og avverge deres vrede. Selv prester og den slags er ikke nødvendigvis hengivne til gudene de tjener; de vet bare hva gudene venter seg og hvordan tegnene deres skal leses.

Det finnes likevel noen dødelige som føler en dyp forbindelse til guden(e) sine.

Slike tilhengere gir offergaver med glede. De strever etter å etterligne guden(e) sine, lytte til læren deres og spre deres herlighet.

Tilhengere kan danne fellesskap med likesinnede, som med tiden kan bli institusjoner: formelle presteskap, mysteriekulter, templer og lignende. Slike institusjoner kan være mektige krefter i verden.

De kan bevare kunnskap, gi ledere legitimitet, beskytte uskyldige eller på andre måter stabilisere samfunn. Men de kan også bli korrupte, fete av makt og privilegier, styrt av kynikere heller enn ekte tilhengere.

Å påkalle gudene

Religion er en selvsagt del av dagliglivet.

Du hjelper til på åkrene, du holder huset rent, og du gir gudene det de har krav på.

Det gir ingen ekstra fordel å utføre de vanlige ritene eller offergavene. Men lar du være, innbyr du til misbilligelse fra naboene og ulykke fra gudene.

Spillerpersoner kan søke gudenes gunst for å Styrke Seg (Bok I, Hjemmefronten). Det krever tid og innsats, riter og offergaver ut over det vanlige og forventede. Husk å spørre spillerpersonen om detaljer! Hvilke(n) gud(er) påkaller de? Hva slags hjelp søker de? Hvilke offergaver bærer de fram?

Tenk også på konsekvensene. Hvilket annet arbeid blir ikke gjort? Hvordan reagerer SLP-ene? Osv.

Søker en spillerperson en bestemt nåde fra gudene – en forbannelse hevet, en skade leget, en forbannelse lagt på en fiende, et svar eller en innsikt osv. – så Legg en Plan! Noen eksempler på krav:

• Du må lære de rette ritene/offergavene
• Du må skaffe en bestemt hellig gjenstand
• Du trenger hjelp fra en bestemt ånd
• Du må vente på en gunstig dag/tid
• Du må reise til et bestemt hellig sted
• Ritene vil ta timer/dager/uker
• Du må bære fram et passende offer (minst Verdi 2)
• Du risikerer å vekke gudenes vrede

Velg krav ut fra spillerpersonens ønske, hvilke(n) gud(er) de påkaller og hvordan de vanligvis dyrkes, spillerpersonens forhold til guden(e), og hvor aktive gudene er i akkurat ditt spill.

Små guder

Dette er gudene for husholdninger, for bestemte steder eller landskapstrekk, for bestemte gjøremål, håndverk eller yrker. Mange er bare elementånder Villmarkas ånder som dyrkes ved et hellig sted Villmarkas ånder. Men andre er ånder som er tett knyttet til menneskene.

Små guder gjør stort sett bare sitt, våker stille over folket eller stedet sitt, holder ting i gang eller lager trøbbel, alt etter hva de er vant til. En liten gud kan:

• Avsløre det den vet, fra sitt eget ståsted, for dem som kan snakke med den
• Roe/irritere/skremme dyr eller barn
• Flytte/gjemme/avsløre en gjenstand uten tilsyn
• Vise misnøye gjennom uhell, ulykker, forsømmelse
• Holde andre ånder unna Små guder viser seg bare for små barn eller når noen som Den Velsignede eller en åndetaler kaller på dem.

Når de først viser seg, behandle dem mer som SLP-er enn som monstre.

Her er noen eksempler på små guder. Endre dem gjerne, bygg videre på dem og still spillerpersonene spørsmål om dem.

Andre guder

For å lage en ny gud, velg eller slå for 1 eller 2 temaer, hvem den er viktig for, dens anseelse og opptil 3 skikker.

En guddom som er viktig for flere folk, kan ha ulik anseelse og ulike skikker hos hvert av dem.

Derfra kan du se for deg gudens bestemte virkeområde, hvordan den avbildes, ritene, mytene og den sanne naturen dens.

For å gi guden et navn, bruk en av disse metodene:

• Velg et ord knyttet til guden, oversett det til et passende språk, og endre det litt («terskel» >> «trothwy» på walisisk >> «Troth»)
• Velg en guddom fra virkelig mytologi eller populærkultur, og endre en bokstav eller to («Thor» >> «Tor»).

Spillerpersonene nærmer seg De Tre Heksekretsers Sjø av Åsfolket Åsfolket utenforstående unna og holde sjøens redsler i sjakk. Jeg vurderer å la dem dyrke Helior, men bestemmer meg for å finne på en ny gud i stedet.

Jeg begynner med å velge temaet «mot/rettferd/eder/vern», men slår også et andre tema for smakens skyld. Jeg får 12, med vekt på «ild/gjenfødsel». Så slår jeg 6 for hvem den er viktig for («en minoritet i et større folk»), 8 for anseelse («påkalt bare ved behov») og 8 for skikker («pilegrimsferd/eremittliv»). Jeg kunne trengt litt mer, så jeg slår en skikk til: 5 («utforming av monumenter»). Jeg ser på de mulige sanne naturene, grubler litt og lander på dette:

Den Hvite Hånd dyrker Gyndorn av den Rensende Flammen, en helt blant Åsfolket som ledet et opprør mot Gravhaugbyggerne Gravhaugbyggerne, og hvis navn Åsfolket påkaller når de står overfor vanhellig ondskap.

Gyndorn påla tilhengerne sine evig årvåkenhet. Hun kaller krigere og åndetalere fra alle stammer til å gå gjennom en hellig flamme og gjenfødes som medlemmer av Den Hvite Hånd. Medlemmene av sekten følger en rundtur rundt sjøene som Gyndorn selv gikk, og merker visse landemerker med hvite håndavtrykk hver gang de passerer. Og hver flokk i sekten bærer med seg en innviet flamme der de går.

Gi den så én eller flere titler, kjenninger eller æresnavn som viser virkeområdet dens. Mindre guder har kanskje bare en tittel; «Hun Som Trer Nålen» går kanskje ikke under noe annet navn enn det.

Hvis denne guden kommer til å skape vedvarende trøbbel for spillerpersonene eller landsbyen, skriv den opp som en trussel (et magisk vesen).

De Tre Heksekretsers Sjø, og jeg har bestemt at en gruppe kalt Den Hvite Hånd patruljerer området. Guden deres ber dem holde