Sletten
Stonetop ligger helt i østkanten av Sletten (the Flats), en bølgende høygressprærie som strekker seg helt til Huffeltindene (Huffel Peaks, Huffeltindene), Forbergene (Foothills, Forbergene) og Trappelandet (Steplands, Trappelandet).
Inntrykk
Alltid
- En sønnavind som aldri gir seg
- Fjell som ruver i den fjerne horisonten
- En himmel så stor at sjelen blir liten
- Rovfugler eller åtseletere som svever høyt der oppe
- Skyer, alltid i bevegelse: høye og tynne, eller store og dunete, eller massive og mørke som en ambolt klar til å falle
Vår
- Lappeteppe av forhåpningsfullt grønt, blekt hvitt, tørt gult
- Et teppe av fjorårets gress, flatklemt av vind og tung snø
- Lavmælt knas og knepp under føttene
- En rå kulde i vinden, lukt av regn og våt jord
- Kvitre kvitre kvitre, trille
Sommer
- Grønne og gule strå med et yrende blomsterflor på toppen, som bølger og nikker i vinden
- Kløen og risset fra brennesle, tistel og stive strå som sandpapir
- Konstant lyd: fuglesang, insektsurr, raslende gress
- Ubarmhjertig sol, uten en flekk skygge
- En vegg av regn som ruller mot deg. Prærien er strødd med små åser, fjellknauser og en og annen treklynge som kryper sammen mot den uopphørlige vinden. Buktende bekker skjærer gjennom jorda. Men for det meste?
Bare kilometer etter kilometer etter kilometer med gress.
Høst
- Knitring, knekk og rasl for hvert skritt, hver bevegelse
- Stive strå, gylne i den lave sola, som nikker i brisen
- Ensom kvitring fra usynlige fugler
- Morgenfrost, eller tykke tepper av tåke
Vinter
- Snø som virvler i vinden og skjuler alt
- En hvit vidde, stille som døden, gjennomstukket av gresstubber
- Den kalde, våte, utmattende traskingen gjennom fonner til livet
- Knirket av snø under føttene en bitende kald dag
Gwead
Landsbyfolket kaller gresset på Sletten Gwead («Veven» eller «Vevingen»). Det er et forvirrende mangfold av arter. Noen er korte og tynne, andre tykke og høyere enn en høy mann. De blomstrer i utallige former og farger, og har alle slags pigger, torner og frøkapsler.
Gwead lar seg ikke temme. Brenn gresset, pløy jorda, riv ting opp med roten – det spiller ingen rolle. Gwead kommer alltid tilbake, tettere og seigere enn før. Og noen ganger, ser det ut til, tar gresslandet hevn.
- Når prøvde noen sist å dyrke korn utenfor den Gamle Muren?
- Hvilken uhyggelig skjebne rammet dem?
Hvorfor kan man dyrke jorda innenfor den Gamle Muren (Old Wall, Landsbyen Stonetop), men ikke utenfor? Det får du bestemme. Kanskje ...
- gjør magi knyttet til Steinen (the Stone, Landsbyen Stonetop) landet mer føyelig og lettere å temme;
- holder noe begravd under den Gamle Muren Gwead unna;
- er det noe ved jordsmonnet som hindrer Gwead i å slå rot; eller
- inngikk de som bygde ruinene Stonetop ble grunnlagt på, en pakt med åndene i Gwead.
Spørsmål
- Hvem av dere har våget seg dypt inn på Sletten? Hva så dere der som ingen helt tror på?
- Bortsett fra å holde seg til veiene, hva holder flokkdrakene unna?
- Hvem av dere har sett en præriebrann på nært hold?
- Hvilken blomst, rot, frø eller stilk som finnes på Sletten, er spesielt nyttig? Hvordan? Hvorfor er den så vanskelig å høste?
Steder
- Skapernes veier Skapernes veier
- Tårnruinen Tårnruinen
- Titanbein Titanbein
Kroker
- En flokk villhester er sett nord for Vestveien og øst for Landeveien, nær nok til at de kanskje kan fanges
- Noen er syk, og kuren krever en sjelden plante som vokser dypt inne på Sletten
- Gwead-gress har begynt å slå rot innenfor den Gamle Muren og blir vanskelig å luke bort, og folk er bekymret på alle mulige vis
- En reisendes følgesvenn ble lokket bort fra veiene av nosgalau Skapernes veier og har ikke kommet tilbake; den reisende tilbyr en klekkelig belønning hvis spillerpersonene kan hjelpe
Terreng
Velg 1 eller kombiner 2, eller la noen slå Skjebneterningen ().
| 1 | Askemark, svidde strå, nylig gressbrann |
|---|---|
| 2 | Gold grunn: sand, stein, støv |
| 3 | Hule, jordhule eller kaninlabyrint |
| 4 | Gjennomvåt jord, gjørme eller stillestående vann |
| 5-6 | Tett kratt av høye (1,5-2,5 m), stive strå |
| 7-8 | Åpen eng, gress til livet eller lavere |
| 9 | Lav rygg, voll, stigning |
| 10 | Tre(r), savanne, busker |
| 11 | Fjellknaus, kampesteiner, takkete steiner |
| 12 | Gjel, synkehull, krater, sprekk (kanskje full av vann) |
Om du vil, slå for størrelse/omfang/intensitet.
Oppdagelser
For hver av disse, velg 1 eller la noen slå Skjebneterningen ( eller ).
| 1 | Endring i terreng (forrige spalte), og slå igjen |
|---|---|
| 2 | En sjanse til innsikt i en trussel eller fare (f.eks. spor som avslører antall, oppholdssted osv.) |
| 3 | Et møte (se under) |
| 4 | Et interessant sted (neste side) |
| 5 | Nyttig eller verdifull flora |
| 6 | En bit av Tårnruinen (neste side) |
| 1 | En skygge, kalt fram ved Korsveien, eller den pyped den har blitt til |
|---|---|
| 2 | En villmarksånd, nysgjerrig eller likegyldig |
| 3 | Smådyr – rev, skunk, røyskatt, harer, præriehunder, stær, gribber osv. – nysgjerrige, plagsomme, kanskje bare søte |
| 4 | Beist – kjempedovendyr, kjempeibis, skallryggdrake – store, majestetiske, stort sett likegyldige |
| 5 | En flokk: urokser, hjort, villsau, villhester osv. |
| 6 | Et følge av Åsfolket (Hillfolk, Åsfolket), eller kanskje bare leiren deres |
Biter av Tårnruinen
Spredt vidt og bredt, i kilometervis fra selve tårnet, som om de ble slynget av en umulig kraft. Sannsynligvis begravd eller i det minste overgrodd.
| 1 | Metallinstrumenter eller verktøy, kanskje i kjempestørrelse, revet i stykker, vridd eller overraskende hele |
|---|---|
| 2 | Bearbeidet stein, eller klumper av den |
| 3 | Stein dekket av svidde runer, kanskje en bit av de Brutte Veiene |
| 4 | En takkete bit «uforgjengelig» skaperglass, sprukket og knust |
| 5 | aetherium, som spraker av kraft |
| 6 | Et skår av Stormkulen |
Interessant sted
| 1 | Et sted fordervet av Tingene Der Nede |
|---|---|
| 2 | En grav, ruin eller artefakt fra Gravhaugbyggerne |
| 3 | En slagmark eller levninger (neste spalte) |
| 4 | Gåtefullt terreng: krystallvekst, en flate av glatt/knust glass, geometriske mønstre, unaturlige farger, gress som vokser i underlige mønstre osv. |
| 5 | Et sted som var viktig for Skaperne: møteplass, festningsverk, helligdom osv. |
| 6 | Et sted som er hellig for villmarkas ånder |
Slagmark eller levninger
De eldre ligger dypt begravd, så spør deg selv hvordan de kan bli oppdaget (gravende dyr, erosjon, jordskjelv, utgraving osv.)
| 1 | Urtidig: fra selve verdens forming |
|---|---|
| 2 | Virkelig eldgammel: fra Skapernes tid |
| 3-4 | Fra Katastrofens tid: da menneskene gjorde opprør og vekket Tingene Der Nede |
| 5-7 | Fra Gravhaugbyggernes dager |
| 8-11 | Nylig: Åsfolket, banditter, reisende, beist osv. |
| 12 | Svært nylig: musvågene og kråkene forsyner seg fortsatt |
Å rote gjennom levningene kan gi verdisaker eller artefakter, men kan vekke vreden til spøkelser Døden og de udøde eller gjengangere Døden og de udøde.
Farer
Risikoer
- Stygt vær: piskende vind, bitende kulde, stekende hete, sludd/ hagl/regn/snø; lyn
- Mangel på ly, vann eller ved til et langvarig bål (prøv tørket uroksemøkk, om du finner noe)
- Skjulte hull/huler, en forstuet ankel eller verre
- Å gå seg vill (mangel på landemerker, høyt gress og bølgende terreng, vanskelig å holde en rett linje)
Præriebrann
Instinkt til å fare uhindret over landet
- Begynn med bare noen få knitrende flammer, en røyksøyle
Gwead brenner lett, antent av lyn, en villfaren flamme eller (om du tror på historiene) Åsfolket som setter fyr på Sletten med vilje. Tidlig vår, sensommer og tidlig høst er særlig utsatt, spesielt etter noen uker uten regn.
• Vokse ubønnhørlig, krype utover
• Kvele landskapet i kvelende røyk (svakheter)
• Treffe dem med en hetebølge ( skade)
• Bli værende og brenne i minutter eller timer ( skade, blodig)
• Rive opp en karmosinrød linje, raskere enn du kan løpe, het som et bål ( skade, ignorerer rustning, blodig)
• Gå tom for brensel, eller bli kvalt av regn
Noe interessant: For virkelig å spre seg og brenne hett trenger en præriebrann år med oppsamlet brensel, tørre forhold og jevn vind; selv da kan den bare brenne på sitt heteste en kort stund.
Noe nyttig: Søk mot Skapernes veier, gold grunn eller lavtliggende flekker som fortsatt holder på litt fuktighet. Går ikke det, søk mot gressflekker som brant i fjor. I verste fall: finn et smalt punkt i brannfronten og løp gjennom det, ut på askemarkene bak.
Og: be.
Monstre
- Pumaer Storskogen eller ulver Storskogen som kommer ut av Storskogen
- Åsfolket Åsfolket, hvis de er innstilt på vold
- Villmarkas ånder Villmarkas ånder
- Nosgalau Skapernes veier, hva nå enn de er
- Spøkelser Døden og de udøde, gjengangere Døden og de udøde eller skygger Døden og de udøde, kalt fram ved Korsveien Skapernes veier eller som lurer nær gamle slagmarker
- Blåskjærer Tårnruinen som tuller med spillerpersonene
Urokse
HP 14, Rustning 2 (tykk hud, seig)
Skade horn (tett, kraftfull, blodig, 1 gjennomborende), spark/nedtramping (hånd, kraftfull)
Instinkt til å skvette eller bli sint, i like stor grad
- Sende en angriper flygende
- Stormløp (område, kraftfull, blodig)
- Snu brått, med overraskende ynde og fart
- Fortsette lenge etter at den burde vært død eller døende
Store, kraftige, ville kveg med horn lengre enn armen din og tykkere enn du klarer å gripe rundt. Selv kyrne har store horn og er ikke sjenerte med å bruke dem.
De overvintrer i Trappelandet, i små flokker på 3-5 voksne. Om våren kommer de derimot ned på Sletten, slår seg sammen i hjorder på 30 eller flere, og beiter og beiter og beiter. De deler seg i mindre flokker innen midtsommer, og drar så tilbake til åsene før første snø.
Åsfolket jakter på dem, rir langs flankene på en hjord og plukker ut ett eller to dyr med piler, på forbasket god avstand. Du vil ikke komme for nær et sånt beist, særlig ikke etter at du har såret det.
Et fullvoksent uroksekadaver (ubevegelig), skikkelig slaktet og fraktet tilbake til bygda, teller som 1 Overskudd. Et ◇◇ par uroksehorn har Verdi 1.
Banditt
HP 6; Rustning opptil 2 (skinn, skjold)
Skade spyd (tett, kastevåpen) eller slynger (nær)
Instinkt til å overleve på andres bekostning
- Forberede et bedrag for å lokke reisende bort fra veiene
- Sette i verk et bakhold når byttet biter på
- Ta fanger eller skjære over struper, så ingen slipper unna og kan fortelle
- Flykte inn i gresset hvis det går galt
Veienes magi og det åpne terrenget gjør banditttilværelsen langt fra lett, men på en eller annen måte dukker de opp med noen års mellomrom.
Det kan være Åsfolk, vanæret eller desperate, men oftere er de slyngler som heller vil tappe sine likemenn for blod enn å slite seg fram oppe i Gordins Gruve (Gordin's Delve).
Banditthøvding
HP 8; Rustning 3 (skinn, skjold, ferdighet)
Skade spyd (tett, kastevåpen, 1 gjennomborende) eller bue (nær)
Instinkt til å gjøre det beste ut av det de har
- Finne ut hva folk vil ha eller trenger
- Utnytte en svakhet, mulighet eller et smutthull
- Inngå en avtale
- Hensynsløst utvide/bevare makten sin
De fleste bandittbander strever med å finne ofre eller ly eller begge deler, og dør raskt ut eller går i oppløsning. De lure holder ut noen årstider, men til slutt blir folk kloke og varsomme, og bandittenes planer begynner å slå feil.
Men omtrent hver generasjon dukker det opp en leder som er listig nok til å gjøre en bandittbande til en alvorlig trussel.
Hva har høvdingen som gjør dem til en slik trussel? (velg 2 eller 3)
• Agenter i Gordins Gruve og/eller Myrkant (Marshedge)
• En måte å overvinne vernet på Veiene
• Magi som kan tvinge/lokke/skremme reisende bort fra Veiene
• Magi som skjuler banden deres, eller endrer utseendet deres
• Veltrente hester, eller en annen form for mobilitet
• Et befestet skjulested
Beznpol
HP 12; Rustning 3
Skade gravende klør (hånd), nåletenner (hånd, blodig, 3 gjennomborende)
Særlige egenskaper syrefast
Instinkt til hele tiden å lete etter mat
- Grave opp store mengder jord
- Bykse ut av gresset og over byttet
- Sprøyte en bedøvende moskus (rekkevidde, område, svakheter)
- Rulle seg sammen til en ball av harde, takkete skjell (4 rustning)
Store, pansrede mårdyr, som en krysning mellom en røyskatt, en grevling og et skjelldyr, men nærmere 2 meter lange uten halen.
De streifer over Sletten og graver opp hulene til omtrent hva som helst, men de elsker særlig å rote opp et hlomren-bol og gomle gomle gomle. De er likevel langt fra toppen av næringskjeden. Blir de skremt, sprøyter de moskus og prøver å flykte. Blir de trengt opp i et hjørne, ruller de seg sammen og håper at angriperen går lei.
En dyktig garver kan gjøre et par skinn om til en praktfull ◇◇ beznpol-skjellkappe (2 rustning, varm, beskytter mot syre, Verdi 3). Åsfolkets kjemper er kjent for å bære dem.
Frythanc
HP 16; Rustning 0
Skade stupende klør (hånd, tett, kraftfull, gripende), nebb (rekkevidde, ulempe)
Særlige egenskaper utrolig syn, elendig hørsel
Instinkt til å vente på det rette øyeblikket
- Seile på termikken, flere hundre meter oppe
- Stupe ned som et lyn og snappe opp byttet
- Dra byttet 9 eller 12 meter opp med langsomme, mektige vingeslag – og så slippe det
Store skjellkledde fugler med et vingespenn på rundt 12 meter, himmelblå og hvite fjær på undersiden for å gjemme seg mot himmelen. De sies å ha tilhold i Huffeltindene, men jakter på Sletten, der de snapper opp de uvarsomme – mann, kvinne, hjort, hest – og slipper dem mot bakken. Fallet dreper eller lemlester som regel byttet, og så slår fuglen seg ned for å spise i ro og mak.
De er, Tor være lovet, svært sjeldne; bare ett par jakter på Sletten om gangen.
På den andre siden av Huffeltindene, derimot ... hvem vet?
Hlomren
HP 1; Rustning 3 (skall, størrelse)
Skade syredryppende kjever (hånd, blodig, 3 gjennomborende), syreklump (rekkevidde, blodig, omlading, 1 gjennomborende)
Instinkt til å beskytte kolonien
- Grave seg inn i/ut av/gjennom løs jord
- Sverme over en trussel
- Sprekke med syre når den blir drept, skade (tett, område)
Disse rødskallede insektene ser ut som en krysning mellom en maur og en bille, men på størrelse med en liten katt. De danner kolonier på noen hundre, vanligvis på høyereliggende grunn. En koloni høster alt det døde gresset over noen kilometer, går i dvale gjennom vinteren og flytter så om våren til en del av Sletten som ikke har brent eller blitt høstet på noen år. De bryr seg stort sett ikke om mennesker og andre store dyr, men de svermer hvis de blir truet.
Klezln
HP 16; Rustning 3 (skall)
Skade klypere (hånd, tett, gripende)
Særlige egenskaper sanser vibrasjoner, sterk graver
Instinkt til å vente tålmodig på mat
- Undergrave jorda og skape et synkehull som bare venter på å skje
- Vente på at byttet utløser fellen og blir klemt fast i løs jord, skade (gripende)
- Bryte fram fra den løse jorda og hugge tak i et offer
- Dra det ned under jorda for å knuses og fortæres i ro og mak
Store, digre biller som lever under Sletten og tar storvilt som hester og urokser. Åsfolket vet hvilke tegn de skal se etter, men de forteller det sjelden til utenforstående. Hvilken bedre måte finnes det å holde Sletten fri for tosker?
Flokkdrake
HP 3; Rustning 1 (raske reflekser)
Skade sagtenner (hånd, gripende)
Instinkt til å felle lett bytte
- Pile usett gjennom høyt gress
- Omringe byttet sitt
- Bite seg fast og dra i én retning mens en flokkfrende drar i den andre (+blodig)
Lumske små beist på størrelse med en hund som streifer over Sletten. Jakter i flokker på fra seks til et par dusin. Rett og slett det verste.
Spørsmål
• Hva er det sikreste tegnet på at de er i nærheten?
• Hva gjør alle kloke reisende for å holde dem unna?
• Hvem av dere har sett dem rive byttet sitt i filler? Hva er det som fortsatt hjemsøker deg?
Skallryggdrake
HP 16; Rustning 3 (skall, skjell)
Skade smekkende, beinknusende bitt (hånd, tett, gripende, blodig, 1 gjennomborende)
Særlige egenskaper nesten blind, sanser vibrasjoner
Instinkt til å hugge etter «mat» innen rekkevidde
- Grave seg ned i jorda
- Vente på bytte, halvt begravd
- Trekke seg inn i skallet (Rustning 5)
Som en alligatorskilpadde, men nesten 2 meter lang og 180 kg tung, med store klør som en grevling.
Langt raskere enn du tror. Den graver seg ned under et lag jord og venter lenge nok til at gwead begynner å vokse over den. Og så, når noe kommer nær? SMEKK!
Et helt skall er verdt en god del (ubevegelig, Verdi 2). Men lykke til med å drepe en uten å knekke skallet.
Tordendrake
HP 20; Rustning 3 (skjell, kam)
Skade horn, nedtramping, slag (hånd, tett, kraftfull, blodig, 1 gjennomborende)
Særlige egenskaper lynsikker, tunghørt
Instinkt til å forsvare reviret sitt
- Brøle (nær, område, bråkete, kraftfull, omlading)
- Grave og gnage seg gjennom fjell
- Iblant: rape ut et lynnedslag, skade (nær, kraftfull, bråkete, ignorerer rustning)
Noen ganger, ute på Sletten, ser du det som ligner små åser i det fjerne.
Jeg råder deg til å holde deg unna. Det er sannsynligvis ikke åser i det hele tatt, men digre hauger med jord som en tordendrake har flyttet mens den graver. Og jøss, du vil virkelig ikke snuble over en av dem på deres eget revir.
Noe interessant: Tordendraker spiser mest gress og busker, men de har sansen for visse malmer. De bruker tiden på å beite, sove og grave opp stein.
Noe nyttig: De setter særlig pris på smaken av kobber, og er helt ville etter aetherium. Finner de en kilde til det, tygger de det rett i seg og bruker de neste dagene på å rape lynnedslag.
Når du er nær en tordendrake når den brøler, slå +CON: på 10+, velg 1; på 7-9, velg 2; på 6-, alle 3.
• Slipp det du holder og dekk til ørene
• Vakle noen skritt bakover
• Du er døv og desorientert noen øyeblikk
Villhest
HP 10; Rustning 0
Skade nedtramping (hånd, tett, kraftfull)
Instinkt til å gå i panikk
- Lukte trøbbel i vinden
- Løpe fritt!
- Hoppe over et hinder
De streifer over Sletten i flokker på fra et halvt dusin til et par dusin.
De større flokkene kan gi opphav til en ceffylwraig.