Fae

Underlige vesener bor i Storskogen (Great Wood) Storskogen og Ferriers Myr (Ferrier's Fen) Ferriers Myr.

Underfulle og farlige, vesener ut av sagnene. Skogfolket (Forest Folk) Skogfolket kalte dem «Gode Naboer» og «De Skjulte», og gjorde alt de kunne for ikke å fornærme dem. De advarte Stonetop om å gjøre det samme. Og selv om Skogfolket er borte, er Fae fortsatt her.

De Grønne Herrene (Green Lords) De Grønne Herrene avlet frem Fae for lenge siden, for å gjete ånder og veve underfulle riker. De lot Fae styre godsene sine, bygge veisteinene (waystones) Veisteiner og, senere, skape De Grønne Herrenes idylliske etterliv.

Noen Fae mislikte trelldommen sin. Noen fant smutthull i løftene og edene som bandt dem. Anførere sto frem og spant nett av gjeld og forpliktelser som undergravde herrenes grep.

Et opprør brøt ut. Opprørere plyndret gravkamre, brente plantasjer, spiddet herrene sine. Flokker av frie Fae streifet gjennom Storskogen, brente, frigjorde, vervet. Flokkene ble til hærer.

De Grønne Herrene ble desperate. De påkalte Tingene Der Nede (Things Below) Tingene Der Nede og fordervet seg selv med vanhellig makt.

De avlet frem levende våpen, jaktet ned opprørerne og tok en forferdelig hevn.

Opprøret holdt på å mislykkes, men De Grønne Herrene hadde vakt vreden hos de andre

Skaperne. Særlig Steinens Herrer (Stone Lords) Steinens Herrer var forferdet over De Grønne Herrenes fordervelse. De kastet en forferdelig formel som knuste hjertet av De Grønne Herrenes rike og gjorde det til den ødelagte myra vi i dag kaller Ferriers Myr. Så sluttet de seg til Fae og førte krig mot De Grønne Herrene som hadde overlevd.

Etter beleiringen av Vor Svetelik Vor Svetelik sto Fae rådville og uten mål. Mange var ikke lenger bundet av ed eller forpliktelse. Anførerne kranglet og kivet. Fraksjoner oppsto.

Hærene ble oppløst. Og Fae ble det splittede folket de er i dag.

De gode naboene

Fae og dødelige krysser selvsagt hverandres veier. Skogfolket nedstammet fra De Grønne Herrenes dødelige tjenere og bodde i Storskogen i århundrer. Fae kjempet side om side med Steinens Herrers menneskeslaver. Og noen Fae vet nok om menneskene som bor ved grensene deres: Stonetop, Myrkant (Marshedge) Myrkant, Manmarch-folket Nord-Manmarch, ja, til og med noen landsbyer i Hvithugg (Whitefang) Hvithuggfjellene. Det har alltid vært omgang mellom dem og oss.

Men Fae er ikke som oss. De puster magi. Tid betyr lite for dem. De har ingen grunnleggende behov. De drives av stolthet, kjedsomhet og besettelse. De er formet av gjelden sin, forpliktelsene sine og de gamle arrene etter trelldom og krig.

Fae er farlige for dødelige. Kanskje ikke fiendtlige (selv om noen er det), men fremmede. Noen beundrer livsgnisten vår, skaperkraften og lidenskapen vår. Noen synes minnene og følelsene våre er rike og berusende. Noen fryder seg over verdigheten vår eller de kortlivede påfunnene våre. Noen bryr seg kanskje til og med om oss. Men de tenker ikke mer over å stjele et spedbarn fra vuggen enn vi gjør over å plukke en valp ut av et kull.

Fae

Temaer

Velg eller slå 1 (eller 2 og kombiner).

Kroker

• En familie i bygda hevder at spedbarnet deres er byttet ut med en Fae-bytting.
• En enkemann vil at en Fae skal ta fra ham minnene om hans tapte kjærlighet.
• En jeger tilbyr naivt Stonetops gjestfrihet til en skøyeraktig Fae.
• En zrajedak De Grønne Herrene slippes løs fra stillstanden; livredde Fae søker hjelp.
• En SLP står i gjeld til en Fae; den vil ha det de ikke orker å gi (et barn, kjærligheten sin, et ekteskap osv.).
• En Fae forelsker seg i en fra bygda og prøver å leve et dødelig liv.

Spørsmål

Generelt:

• Hvem av dere har mistet et søsken eller et barn, stjålet fra vuggen?
• Hvem i bygda sies å ha Fae-blod?
• Hvem i bygda gjorde en gang en avtale med en Fae? Hva mistet de? Hva fikk de igjen?
• Hvilket Fae-vesen møtte du en gang i Skogen? Hvordan kom du deg unna uskadd?

Om enhver Fae de møter:

• Hva ved nærværet deres fyller deg med ærefrykt/lengsel/sorg/glede/__?
• Hvilket glemt minne vekker de?
• Hvilken detalj ved dem vil du slite med å huske senere?
• Hvilken detalj kunne du aldri glemme?

Overlevering

Alle i Stonetop vet at:

• Underlige, magiske vesener bor i Storskogen
• De er svært ulike i utseende, evner og lynne
• De er underlige, drømmeaktige, lunefulle, underfulle, farlige

Noen vet kanskje:

• Detaljer om en bestemt Fae: oppførsel, vesen, evner, begrensninger, navn osv.
• Det nærmere om Fae-naturen Skader
• At jern er en styggedom for dem
• Riktig etikette i omgang med en av dem
• Måter å beskytte seg mot dem på
• Om riker: inngangene deres, farene de byr på, bestemte eksempler
• Fortellinger om Vandremarkedet
• At de tjente De Grønne Herrene

Svært få vet:

• Det nærmere om historien, opphavet og opprøret deres
• Finessene i politikken, gjelden, forholdene og forpliktelsene deres
• Hvordan man finner Vandremarkedet
• Metafysikken bak tilværelsen deres

Navn

Fae-«navn» er gjerne titler, substantiver eller beskrivende uttrykk, eller lånt fra dem de har møtt – enkle, lunefulle, illevarslende eller storslåtte, alt etter hva som passer naturen deres.

Bland, kombiner og lek med ord for planter og dyr og steiner, trekk ved landskapet, naturfenomener, farger, dagligdagse gjenstander, følelser eller følelsesladde handlinger, titler, slektskap og lokale navn.

Noen enkle navn: Eikenøtt, Spindelvev, Hob, Kaie, Kjele, Lerke, Møll, Pigger, Sildre, Rødstrupe, Gryte, Treblad, Onkel Værhår, Plystreren, Vaklevorn, Gulhale

Noen lunefulle navn: Bjellesau, Bitterleppe, Månestråle, Erterumpe, Valmue i Skumringen, Regnblad, Hjortetorn, Tistelstøv, Hviteik, Gulbukse

Noen illevarslende navn: Beinkjele, Fader

Langfinger, Flirende Nel, Bøddelen, Klagesangenes Konge, Gamle Sorger, de Bleke Søstrene, Steintann, den Gråtende Rosen Noen storslåtte navn: Daggryhvisken, Ildblomst, Tordenpust, Hare

Stjerneklinge, Midnattsmerra, Regn over Dalen, Sølvhjort, Stormkongen

Noen Fae går under mange navn, eller skifter navn over tid. Hvis en bestemt

Fae er kjent for folk i traktene, tenk over hva de kaller den på sitt eget mål. En Fae som heter Månestråle, kan for eksempel bli kalt «Pelydrlloer» i Stonetop eller «Mondstrohl» av Manmarch-folket.

Kanskje har hver Fae et sant og hemmelig navn som den kan befales og bindes med. I så fall må det være dens dyrebareste og best bevarte hemmelighet.

Fae er levende vesener laget av åndestoff. De er ikke helt ånder, men samhandler med ånder som om de var det. De er laget av kjøtt og bein, eller noe nær nok, men det er underlig, formbart og motstandsdyktig. De…

• trenger ikke spise eller drikke, men kan nyte slik kost;
• trenger ikke sove, men velger ofte å gjøre det;
• kan kveles eller drukne, men kommer seg som regel når de kan puste igjen;
• kjenner ingen trang til å formere seg, men kan like sex, forelske seg, bli far eller mor til barn, stjele dem fra dødelige;
• blir ikke svake av alder, men kan kjede seg og gro fast i vanene sine;
• kan ikke bryte et løfte eller en ed, men er flinke til å finne smutthull; og
• kjenner tyngden av gjeld og fornærmelser som om de var tunge lenker.

Skader

Fae er unaturlig seige (Rustning 4) og kan lege ethvert sår som ikke er påført med jern. En Fae som får et «dødelig» sår, kan gå gjennom den Siste Døren. Men den kan også ombestemme seg og komme tilbake senere, for Fae er lunefulle vesener.

Jern

Jern (også stål) er motbydelig for Fae.

Nærværet av det fornærmer dem. Det forstyrrer magien deres. Det brenner huden deres, ser bort fra Rustningen deres og etterlater arr som aldri blekner. Jern kan drepe en Fae, drepe den helt og holdent.

Svartjern Urkrefter er enda verre. Nærværet av det river opp magien deres. Berøringen brenner ikke bare, den får kjøttet deres til å væske (+1d6 skade, ser bort fra rustning, blodig). Det etterlater stygge, gapende sår som aldri gror, og som til slutt gjør dem til Hule Fae (Hollow Fae) Hule Fae (Hollow Fae).

Magi og Fae

Fae er Fae, verken ånder eller dødelige. Som regel virker ikke magi som spesifikt påvirker «ånder» eller «dødelige», på Fae. De er sin egen ting.

Når det er sagt, er magi uklar, og hver Fae er unik. Er du i tvil, tenk over hva som føles riktig i akkurat dette tilfellet. Et knep som ville virket i et eventyr, bør nok virke mot Fae!

Illusjoner og blendverk

Illusjoner er løgner. De har ingen substans.

En illusorisk stol bærer ingen vekt; illusjonen av et sverd skjærer ikke. En dyktig Fae kan skape illusjonen av smerte og blod når du blir skåret av et illusorisk sverd, men såret har ingen varig virkning.

Blendverk stikker dypere. Det forandrer en ting og hvordan den samhandler med verden, i hvert fall til blendverket blekner. Bruk blendverk til å gjøre en stein til en stol, og du sitter godt.

Bruk blendverk til å gjøre en kjepp til et sverd, og det skjærer og får deg til å blø ekte blod. Når blendverket opphører, blir såret værende.

Blendverk er som poesi. Man kan gjøre en eikenøtt til en edelsten, flagrende løv til sommerfugler eller en skrålende dødeligs hode til et eselhode. Men man gjør ikke bare, la oss si, et spyd om til en vannpytt. Disse tingene må rime!

Fae kan se gjennom hverandres illusjoner og blendverk, men som regel spiller de med.

Å la være kan oppfattes som en fornærmelse.

Blendverk virker verken på jern eller stål, og berøring av noen av dem får illusjoner til å flimre og blekne. Berøring av svartjern Urkrefter oppløser både illusjoner og blendverk, som såpe dryppet i oljete vann.

Språk

Fae forstår alle de møter og kan alltid gjøre seg forstått. Mange snakker på en affektert måte (med aksent, på vers, med underlig setningsbygning osv.) for å more seg selv, for å irritere andre, eller fordi det rett og slett er slik de tenker.

Gjeld og løfter

Fae er bundet av gjeld, forpliktelser og løfter. Det gjelder også dødelige som har med dem å gjøre. En Fae kan:

• Komme med et tilbud (rettferdig eller skjevt)
• Høflig avslå eller vri seg unna
• Insistere, be om mer, tilby mindre
• Kreve inn en gjeld, bruke den som pressmiddel
• Gi eller kreve et løfte
• Finne/utnytte et smutthull
• Bytte bort en gjeld til en annen Fae

Når en Fae står i gjeld til deg, har du fordel på alle slag for å stå imot eller forsvare deg mot den. Når du bruker en gjeld den skylder deg eller et løfte den har gitt, som pressmiddel, får du fordel til å Overtale eller på annen måte påvirke den.

Når du står i gjeld til en Fae, har du ulempe på alle slag rettet direkte mot den (også skadeslag). Når du ikke holder et løfte du har gitt en Fae, uansett grunn, står du enten i gjeld til den Fae-en, eller så tar den det som en fornærmelse (den velger).

Når du går gjennom den Siste Døren, blir all gjeld du skylder og alle løfter du har gitt, ugyldige.

Fornærmelser og etikette

Fae er også bundet av fornærmelser, stolthet og etikette. En fornærmet Fae kjenner behovet for oppreisning slik en dødelig kjenner sult, som noe gnagende og kroppslig. Kulturen deres er full av små regler og etikettespørsmål som dødelige ofte snubler i.

Man kan fornærme en Fae ved å…

• avslå et tilbud uhøflig;
• ikke innfri en gjeld eller et løfte;
• ta det de mener de eier;
• stille krav eller komme med trusler uten det rette pressmiddelet;
• snike jern inn i nærværet deres;
• ikke spille med i lekene deres;
• nedvurdere æren/makten/ kløkten deres/det de nå enn setter pris på ved seg selv; eller
• beskylde dem for noe av det ovenstående.

Når spillerpersonene har med en Fae å gjøre, kan den Fae-en:

• Lokke spillerpersonene inn i et feiltrinn
• Komme med en beskyldning
• Spille krenket, oppriktig eller som et knep
• Virkelig føle seg fornærmet

Og hvis den blir fornærmet, kan den:

• Kreve oppreisning
• Storme/pile av gårde
• Tilby sin tilgivelse, som en gave
• Se bort fra alle andre etiketteregler
• Spre historier eller rykter
• Bære nag, legge planer om hevn
• Ty til vold eller magi

Å skape Fae

For å skape en Fae eller en gruppe av dem, tenk over hva du allerede vet og sammenhengen de skal dukke opp i. Bestem hvordan de er: velg eller slå for hva de er opptatt av, størrelsen deres og 1-3 trekk ved dem.

Vurder å slå 1d6 for å se hvor menneskelignende og menneskeformet de er.

Velg eller slå deretter for 1-3 talenter.

Spillerpersonene er på vei til en Grønn Herres grav, og jeg vil at de skal møte en Fae som holdt til der inntil nylig.

Fra listen over hva de er opptatt av, velger jeg «å samle/hamstre/være besatt». Jeg tipper han la igjen et skattelager i graven! Jeg får 6 på størrelse («liten»), og 7 og 12 på trekkene («treaktig/ugressaktig/tornete…» og «dukkeaktig…hul»). Jeg får 4 på d6 for hvor menneskeformet den er. Jeg ser for meg en levende dukke av sammensurrede greiner som fortsatt vokser.

Som talenter virker han lur, så jeg velger «kamuflasje/sniking». Og «å påvirke det livløse» virker riktig; jeg tror han kan styre planter og trær litt?

Velg eller slå nå for hva de ble avlet frem for å gjøre. Er det uklart, bestem hva slags ånd de ble avlet frem av; velg eller slå et tema fra villmarkas ånder Villmarkas ånder. Velg eller slå for rollen deres i krigen mot De Grønne Herrene og for et varig merke etter fortiden deres.

Dessuten: er de fordervet Tingene Der Nede av Tingene Der Nede? Slå 1d6; på 1 er de det.

Velg eller finn på et navn Navn, og skriv statblokken deres. Alle Fae har merkelappen fae; mange er også magiske. De har unaturlig motstandskraft (4 Rustning, 0 mot jern), siden de verken er helt kjøtt eller helt ånd.

Den lille vidjemannen min nedstammer tydeligvis fra en planteånd. Jeg får 11 på hva han ble avlet frem for («arbeide/slite/trelle…»), 2 på rollen hans i krigen («offer…»), og 12 på det varige merket hans, fulgt av 6 («voldsom beskyttertrang») og 3 («fiendskap»). Han er ikke fordervet.

Jeg ser ham stelle hagen til en Grønn Herre, mens han hele tiden samler på småting og planter og steiner fra jorda. Han voktet samlingen sin med nebb og klør og brydde seg lite om de andre Fae. Hagen hans brant og skattene gikk tapt, og han ble en einstøing og utstøtt som holdt seg unna krigen. For noen århundrer siden fant han graven, gjorde den til sitt hjem og begynte å bygge opp igjen samlingen av småting. Men en swyn De Grønne Herrene har drevet ham ut, og han

vil desperat ha tingene sine tilbake.

Jeg kaller ham «Torntommel», for den tornete gartneren han er. Jeg skriver ham opp slik:

Fae-riker

Fae-riker er skjulte virkeligheter som finnes mellom den fysiske verden og åndeverdenen; de berører og overlapper begge, men hører til ingen av dem. Noen er bittesmå, intime, koselige.

Andre er vidstrakte og storslåtte.

Ikke alle steder der en Fae holder til, er et ekte rike. Mange Fae slår seg ned i ruiner eller huler eller hule trær, kanskje pyntet opp med blendverk, men helt og holdent i denne verden.

Riker er noe annet, skilt fra resten.

For å skape et Fae-rike, begynn med terrenget i den virkelige verden som det grenser til eller overlapper med. De fleste finnes i Storskogen Storskogen, i Forbergene (Foothills) Forbergene eller i Ferriers Myr Ferriers Myr; de i Myra er ofte fordervet Tingene Der Nede. Mange er en del av De Grønne Herrenes ruiner De Grønne Herrene.

Når terrenget i den virkelige verden er fastsatt, velg eller slå for inngangen. Tolk resultatet ut fra hvor den finnes.

Hvis en inngang i Storskogen er minst 10 år gammel, er den trolig merket med Skogfolkets tegn Skogfolket.

For selve riket, velg eller slå for et tema, rikets opprinnelige formål, ankeret som opprettholder det, og 1-2 elementer. Slå kanskje 1d6 for å gi en pekepinn om størrelse og omfang.

Fae som bor (er fanget?) der inne

3 Et maktfragment etterlatt av en mektig

Fae, begravd eller gjemt bort

Spillerpersonene utforsker en Grønn Herres grav og nærmer seg gravkammeret der den mumifiserte Skaperen ligger. Ånden hans lever videre i et Fae-rike.

Terrenget er fastsatt (inne i graven). Jeg velger «dør/port/åpning» som inngang, og formålet er tydeligvis «nytelse… et falskt etterliv». Jeg slår 5 for tema («løfter, avtaler og smutthull…») og 5 for ankeret («runeristet stein»). Som elementer får jeg 6 («forfall/elendighet/uorden») og 5 («et vidstrakt og skiftende sted»).

motløse Fae-tjenere, bundet av eldgamle eder. En endeløs rekke støvete haller, rom og forvillede hager, fulle av henslengte rikdommer og sure Fae som unngår herren sin. Den Grønne Herrens sjel svinger mellom kjedsomhet og maniske anfall, der den Fae-en som er for hånden, tryller frem

Befolk riket med Fae og andre innbyggere som gir mening. Fyll det også med artefakter artefakter og de risikoene Farer i riket som gir mening.

Tidsforvrengning Flytende tid er særlig noe dødelige besøkende må passe seg for!

Temaet og elementene får meg til å tenke nytt om ankeret. Riket holdes så vidt oppe av slitne blendverk av den Grønne Herrens halvt glemte bedrifter. Et evig paradis, sannelig.

Å gå inn i riker

Noen innganger virker bare til visse tider: under fullmåne, om vinteren, ved soloppgang eller solnedgang osv. Dette gjelder både for Fae og dødelige.

Ellers kan Fae fritt bruke inngangen til de fleste riker, slik du eller jeg åpner en dør. For dødelige er det mer omstendelig.

Noe interessant: En dødelig kan snuble inn i et Fae-rike ved et uhell, følge en veiviser eller bli lokket inn av en skøyeraktig eller ondsinnet Fae. Eller de kan sovne nær en inngang og besøke riket i drømmene sine. Jern eller stål kan beskytte deg, eller ikke; du kan like gjerne oppdage at alt jernet ditt ble liggende igjen i verden.

Noe nyttig: For å gå inn i et Fae-rike med vilje må du legge igjen alt jern og stål, og dessuten gjøre ett av følgende:

• Følge i fotsporene til en Fae-veiviser
• Omtåke (åpne?) sinnet med rusmidler/ alkohol/galskap/sterke følelser osv.
• Ha Fae-blod i årene
• Kunne se gjennom Fae-magi og blendverk, ved hjelp av Gamle Mors Vin Aalz Galts Plutselige Synkehull eller en lignende virkning

Låste innganger

Noen innganger har særlige krav for å åpnes, både for Fae og dødelige. Kravene kan innebære…

• å synge/fremsi/risse inn de rette ordene;
• å gjøre noe farlig uten å nøle (som å løpe mot veggen);
• å gjøre noe tåpelig (som å snurre rundt til du faller);
• å betale tollen (en hemmelighet, en fortelling, noe vakkert, et løfte osv.);
• å overbevise vokterne om å slippe deg inn;
• en variant eller kombinasjon av det ovenstående; eller
• noe helt annet.

Innbyggerne i et rike kan se bort fra kravene ved en låst inngang; den som skapte riket, kan det nesten helt sikkert.

Jeg tenker at den Grønne Herrens etterliv helt sikkert må være låst. Jeg ser for meg en storslått buegang med et par mektige Fae- voktere som våker over den og krever toll: ingen kan gå inn uten å avlegge en ed om god oppførsel.

Noen Fae-riker

• En liten dør i en fjellknaus, som fører til en døende krystallby av bittesmå Fae og deres snakkende markmusundersåtter.
• En naturlig bue av hagtorntrær. På den andre siden: en hall kantet med trær, en runeristet ildsted, endeløs drikk og dans.
• Et kvisthull i et stort, dødt tre. Man må fremsi et bestemt dikt for å komme inn. Der inne er et fullsatt teater der kaldhjertede Fae kaller frem for lengst døde skygger for å spille ut sine dødelige dramaer.
• En veistein Veisteiner i myra. Et veikryss for mange Fae-stier, mye brukt, men man må betale en skjønnhetstoll til det elendige trollet som vokter det.
• En bred bekk. Fall på hodet ned i den og kom inn i et vått, drømmeaktig rike. En malleaktig Fae ordner steiner, skatter og tapte minner til en vakker, evig skiftende mosaikk.
• En ring av bautasteiner, overgrodd av torner. Kan bare gås inn i måneskinn. Der inne viser alle steinene unntatt én seg å være Skogfolk Skogfolket, bundet i pine.

Vandremarkedet

Lite binder Fae sammen, bortsett fra lysten til å vise seg frem. Og til det trenger de et publikum. Et sted å møtes og samles. Et sted å utveksle historier og underverker og løgner.

De trenger Vandremarkedet.

Spørsmål

• Når samles Vandremarkedet, ifølge fortellingene?
• Hvis du kunne kjøpe hvilken som helst skatt fra Fae, én underfull ting, hva ville det vært?
• Hva er den ene eiendelen du setter høyest? Hvorfor verdsetter du den slik?
• Hvem av dere er vakrest? Har den beste sangstemmen? Danser best? Lager den beste maten?

Å komme seg dit

Vandremarkedet er et Fae-rike Fae-riker, skapt på nytt av en ny vert hver gang det samles.

For å finne markedet må man vite når det holdes og finne en inngang. Inngangene er mange, men forskjellige hver gang.

Enhver Fae vet hvor nærmeste inngang ligger – velg eller slå for terrenget den finnes ved (Storskogen for Storskogen, Ferriers Myr for Ferriers Myr), og velg et lunefullt krav som:

• Klatre opp i det sjuende oretreet du finner; det er der oppe
• Bind for øynene; følg fuglen som roper navnet ditt
• Legg en sti av steiner inn i et hult tre; gå stien ved solnedgang
• Sov i et felt av klokkeblomster, og besøk markedet i drømmene dine

Inntrykk

• Sanseinntrykk i overflod: folkemengder og utropere, silke og krydder, parfymer, fjær og blomster, gliskende umenneskelige ansikter
• Underverker til salgs: destillert vennskap, flytende stillhet, krystallisert sorg osv.
• Spydige kommentarer om hvor blekt dette Markedet er sammenlignet med tidligere
• Fryde hvin over smilet ditt, den tørre kommentaren din, melodien du plystrer
• Hvor lenge har du vært her nå igjen?

Tilfeldige møter

Velg, eller la noen slå Skjebneterningen.

Trekk

handelsmuligheter

Hvis spillerpersonene får en handelsmulighet (fra trekket Årstidene Skifter), kan Fae tilby følgende. Spillerpersonene må likevel Prute om det!

• En umulig oppgave, som en hel årstids arbeid gjort på en natt
• En hemmelighet, et minne, svaret på en gåte, hjelp med et vrient problem osv.
• Eventyrlige handelsvarer (Verdi 2 eller 3): skyduk, mjød brygget av drømmer, fargestoffer av blendverk osv.
• En Fae-artefakt artefakter
• En artefakt fra De Grønne Herrene De Grønne Herrene, Skogfolket Skogfolket, villmarkas ånder Villmarkas ånder, eller kanskje Tingene Der Nede Tingene Der Nede.

Artefakter

• en ærlig kjøpmann rører ved dem;
• den nåværende eieren deres forteller en løgn;
• noen ser gjennom blendverket;
• noe oppløser blendverket; eller
• nymånen kommer og går

Farer

Risikoer

• Å krenke/fornærme en Fae
• Å havne i gjeld til dem
• Å gi et løfte, ærlig eller ikke
• Å tiltrekke seg oppmerksomheten deres, bli gjenstand for besettelsene deres
• Å snuble inn i et Fae-rike

Beslektede vesener

• Villmarkas ånder Villmarkas ånder, godt mulig til tjeneste for en eller annen Fae
• Hvilket som helst av de farlige dyrene som bor i Storskogen Storskogen
• Crinwin Crinwin, fortryllet eller manipulert eller lurt
• Kanskje Den Bleke Jegeren (Pale Hunter) Den Bleke Jegeren, som kanskje selv er en Fae
• Konstrukter fra Steinens Herrer Steinens Herrer, etterlatt fra krigen
• Spøkelser Døden og de udøde av dødelige som døde i deres vold
• Skygger Døden og de udøde av Grønne Herrer som de har kalt frem for å pine
• Danus velsignede Danu, Jordmoderen, hvorav noen gjerne gjør forretninger med Fae

De Fire Høvdingene

Høvdingene er blant de mektigste av Fae, både personlig og politisk. Vinterbjørnen er en av dem. De andre kan være:

• Sangeren, som bor i vårens løvtak og fyller verden med sang. En uforbederlig sladrekjerring som later som hun er en tosk. Går ofte inkognito. Svært godt informert.
• Den Kronede Hjorten, som trekker gjennom dype sommerskoger med hoffet og påhengene sine. Vakker, stolt, flott og edel. Liderlig også, og tilbøyelig til å forelske seg.
• Langskygge, en staselig gammel trekone uten løv. Finnes grublende i høstskogen, betjent av skvetne håndlangere. Taler spådommer, legger lumske planer. Vet at krigen ikke er over.