Skade & Heling

Spillerpersoner og følgesvennene deres havner ofte i fare, utsatt for sår og skade. Å se dem bli skadet og så se hvordan de takler det, er en stor del av å spille for å finne ut hva som skjer.

Det finnes i grunnen fire typer skade en figur kan lide:

• Skade på livspoengene (HP)
• Svakheter
• Sår som skaper problemer i fiksjonen
• Død eller et dødelig sår

Hver gang en figur (SP eller SLP) blir skadet i fiksjonen, lider de noen av eller alle disse typene skade. Hver av dem påvirker en figur på ulike måter.

Livspoeng og skade

Alle figurer (SP-er, SLP-er og monstre) har livspoeng (HP). Når en figur blir skadet, slengt rundt, banket opp eller på annen måte mishandlet, mister de HP. Dette kalles å «ta skade»; når du gjør det mot noen andre, kalles det å «gjøre skade».

Når noen kommer ned i 0 HP, er de ute av handlingen og godt mulig døde eller døende.

HP er et spillelement: de representerer ikke én bestemt ting i fiksjonen. De er en blanding av kampvilje, besluttsomhet, mot, flaks og ferdighet; evnen til å gjøre det som skulle vært et dødelig slag, til et streifsår. HP er definitivt ikke et mål på hvor skadet eller uskadet en figur er.

Mekanisk fungerer HP som plottrustning og som en måte å styre tempoet på. En SP med 20 HP kan være trygg på at de overlever den første runden i en kamp. Men når en SP bare har 5 eller 6 HP igjen, kan ethvert slag fra enhver fiende sette dem ut av spill – og det gjør alt mer spent og farlig.

SP-er har som regel flere HP enn SLP-er eller monstre. Det er fordi de er hovedpersonene; det er deres historie vi forteller, så de får flere heldige sjanser og nesten-treff.

Skade

Å ta skade betyr å miste HP og muligens bli satt ut av handlingen. En figur tar skade når...

• et spillertrekk uttrykkelig sier at de gjør det;
• du skader dem (de tar skade i tillegg til skaden i fiksjonen);
• du bruker opp ressursene deres, og HP er ressursen du bruker opp; eller
• du gjør et hvilket som helst spilledertrekk som innebærer at de blir truffet, slengt rundt, banket opp, får smerter osv.

Hvis du gjør et spilledertrekk, og det trekket i teorien kunne drept, satt ut av spill eller slått ut en vanlig person, så gjør skade i tillegg. Å gjøre skade bør nesten aldri være trekket ditt, men det vil ofte være en del av trekket ditt.

Hvor mye skade?

Hvis kilden til skaden er en forberedt fare Farer, bruk farens verdier.

Hvis trekket ditt for eksempel er at en hagr plukker en SP opp fra bakken og begynner å kvele dem, gjør du hagr-ens

1d10+3 skade.

Når flere stridende gjør skade samtidig, slå den ene høyeste skadeterningen blant dem og legg til +1 for hver ekstra stridende. Merkelappene fra alle de stridende gjelder. Så hvis seks coedwig (tornånder som gjør d6 skade, 1 gjennomborende) og en birdwraig (treånd, d8+3 skade, kraftfull) alle hamrer løs på Slåsskjempen på en gang, tar Slåsskjempen d8+9 skade (1 gjennomborende, kraftfull) – og har nok en svært dårlig dag.

Hvis skaden ikke hører til en forberedt fare, så spør deg selv hva den sannsynligvis kunne gjort med en vanlig person. Hvis det verste den sannsynligvis gjør, er å…

• gi blåmerker og skrubbsår, smerte eller lette brannsår, gjør den d4 skade.
• gi stygge kjøttsår, blåmerker eller brannsår, gjør den d6 skade.
• brekke bein, gi dype/store brannsår eller lamme med smerte, gjør den d8 skade.
• forårsake død eller lemlestelse, gjør den d10 skade.

Rustning

Trekk offerets rustningsverdi fra skaden de tar. Dette kan redusere skaden til 0, slik at de ikke mister noen HP. Bra for dem! De ble likevel truffet/ slengt rundt/hva det nå var, men det har ikke brukt opp noe av livskraften, flaksen eller plottrustningen deres.

Hvis angrepet har merkelappen «[n] gjennomborende», se bort fra [n] poeng rustning for det angrepet.

Så hvis du gjør 5 skade (1 gjennomborende) og målet har 2 rustning, er rustningen deres i praksis bare 1 for det angrepet; de mister 4 HP (men rustningsverdien deres er fortsatt 2 mot senere angrep).

Hvis angrepet «ser bort fra rustning», gjelder ikke rustningen. De tar full skade. Bruk denne merkelappen på sparket når fiksjonen tilsier det: ringbrynje hjelper ikke når du er oppslukt av flammer, og ingen mengde fysisk rustning beskytter deg mot et psykisk angrep.

En håndfull spillertrekk ber spilleren «miste [n] HP» (i motsetning til «ta [n] skade»). Rustning gjelder aldri mot denne typen HP-tap.

Å ta skade

Når en figur tar skade, reduserer de sine nåværende HP med så mye. Hvis de kommer ned i 0 HP, er de ute av handlingen.

Når en spillerperson kommer ned i 0 HP og kilden til skaden potensielt var dødelig, er SP-en På Dødens Terskel og gjør det trekket deretter (se Død og døende). Hvis kilden til skaden neppe ville drept noen, er SP-en ganske enkelt ute av handlingen: bevisstløs, gispende etter luft, i panikk, fanget osv.

Vurder å spørre spilleren hvordan eller hvorfor de blir satt ut. En figur som er satt ut av spill på denne måten, kan ikke redde seg selv; de forblir ute av spill til noen hjelper dem, eller til du sier noe annet.

Når en SLP eller et monster kommer ned i 0 HP, ligger skjebnen deres i dine hender. Hvis kilden til skaden potensielt var dødelig, er de sannsynligvis døde eller dør snart. Ellers er de ute av handlingen og ikke lenger med i kampen, men du får si hvordan. Husk likevel: det er ikke din jobb å beskytte SLP-ene eller monstrene dine. La ting brenne.

Følgesvenner SLP-er & Følgesvenner er SLP-er, så du bestemmer hva som skjer med dem ved 0 HP. Du kan likevel velge å la spilleren slå På Dødens Terskel for dem.

Hvis du skader dem, er de tapte HP en del av skaden i fiksjonen. Ellers betyr det å ta skade skrammer og blåmerker, ømme muskler, skranglende tenner, sprukne lepper og neseblod, andpustenhet, svimmelhet, smerte og tretthet og utmattelse. Det er slitasjen som maler noen ned, men som ikke tar dem ut av en kamp.

Å få tilbake livspoeng

En SP eller følgesvenn får tilbake HP når...

• de Kommer til Krefter Ekspedisjoner;
• de Slår Leir Ekspedisjoner og velger å få tilbake HP;
• de er På Dødens Terskel Død og døende og slår 10+;
• de har noen dagers hviletid og Frisker Til og bedring;
• et annet trekk sier at de gjør det; eller
• du tilbyr dem en mulighet til å få tilbake HP, og de griper den.

SLP-er som ikke er følgesvenner, og monstre får tilbake

HP når du bestemmer at de gjør det. Bruk spillertrekkene som rettesnor: noen minutters hvile og tilgang til forsyninger gir tilbake 3-5 HP; en natts hvile gir tilbake HP lik halvparten av maksimum; noen dagers hvile og rekonvalesens gir dem full HP. Fiksjonen går selvsagt foran. En overnaturlig seig og motstandsdyktig skapning kan få tilbake HP raskere; et magisk konstrukt får kanskje ikke tilbake HP med mindre noen eller noe reparerer eller lader det opp igjen.

Husk at HP ikke er «kjøttpoeng».

Å få tilbake HP betyr ikke at sår har lukket seg eller at bein har grodd sammen; det betyr at de har vent seg til smerten, fått stoppet blødningen, fått igjen pusten. Skadene er der fortsatt til de gror. Det er bare det at figuren har mer kampvilje igjen i seg, og igjen er lenger unna et dødelig slag.

Svakheter

Spillerpersoner kan lide av opptil tre ulike svakheter:

• Svekket: figuren er utmattet, trett, treg, skjelven. De har ulempe når de slår +STR eller +DEX.
• Omtåket: figuren er fraværende, forvirret, tenker ikke klart. De har ulempe når de slår +INT eller +WIS.
• Motløs: figuren er sterkt plaget, gretten eller sint, uvel, har vondt. De har ulempe når de slår +CON eller +CHA.

I tillegg til den mekaniske straffen har svakheter konsekvenser i fiksjonen. En motløs figur er motløs, og det bør du veve inn i beskrivelsene og spilledertrekkene dine. En svakhet kan bety at noen må Trosse Faren der de ellers ikke ville trengt det.

Å merke svakheter

Spillerne merker svakheter på figurarkene for å vise at figuren deres lider av dem. Spillerpersoner kan merke en svakhet fordi...

• de utløser et spillertrekk, og det trekket sier at de merker en svakhet;
• du skader dem, og skaden du påfører innebærer at de merker en svakhet;
• du viser en bakside, tilbyr en mulighet med en pris eller forteller dem konsekvensene, og baksiden/ prisen/konsekvensen er at de merker en svakhet; eller
• du gjør et annet spilledertrekk som innebærer at de blir svekket, omtåket eller motløse, og lar dem merke den svakheten.

Med andre ord: å merke svakheter er både foreskrivende og beskrivende. Foreskrivende:

et trekk sier at de merker svakheten, og så lider de av den tilstanden i fiksjonen. Beskrivende: noe skjer i fiksjonen som ville gjort figuren svekket, omtåket eller motløs, og derfor merker figuren svakheten og får den mekaniske straffen.

Hvis et trekk ber spilleren «merke en svakhet», kan de selv velge hvilken svakhet de merker.

Spør dem hvordan det ser ut i fiksjonen. Lysbærerens påkallelse gjør dem motløse? Hvorfor den svakheten? Hva er symptomene? Hvordan ser dette ut for alle andre?

Hvis et trekk får en spiller til å merke en bestemt svakhet, og den allerede er merket, har de vært heldige. Kanskje tilstanden blir litt verre i fiksjonen, men den mekaniske straffen forblir den samme. Hvis det å merke den bestemte svakheten er et valgfritt alternativ, og den allerede er merket, kan de ikke velge det alternativet.

Hvis et trekk krever at en SP merker en svakhet som en del av utløseren, og svakheten allerede er merket, kan de ikke utløse trekket. Hvis Slåsskjempen for eksempel allerede har merket alle tre svakhetene, kan de ikke utløse Ubundet.

Å fjerne svakheter

En spillerperson kan fjerne en svakhet når...

• de Kommer til Krefter og bedring og forklarer hvordan de behandler svakheten;
• de Slår Leir og bedring og velger å fjerne en svakhet;
• de har noen dagers hviletid til å Friskne Til og bedring;
• et annet trekk sier at de gjør det; eller
• du tilbyr dem en mulighet til å fjerne en svakhet, og de griper den.

Å fjerne en svakhet betyr: de visker ut merket på figurarket, de får ikke lenger den mekaniske straffen, og figuren deres er ikke lenger aktivt plaget av virkningene i fiksjonen.

Å fjerne en svakhet betyr ikke at en tilhørende skade er leget – det betyr at de har behandlet den så godt de kan, og at den ikke lenger aktivt hindrer dem. Hvis de merket svekket på grunn av en avrevet biceps, betyr det å fjerne svakheten sannsynligvis at den er bandasjert og armen ligger i fatle. Det tar fortsatt tid før den er helt leget.

SLP-er, monstre og svakheter

Monstre og SLP-er merker ikke svakheter, og spillertrekk lar aldri SP-er påføre SLP-er eller monstre dem.

Monstre og de fleste SLP-er slår ikke for trekk, så ulempe på to egenskaper gir ingen mening.

Så: hvis et monster utsettes for noe som ville gjort det svekket, merker det ikke svekket – du beskriver bare at det er tregere eller skjelvent. Kanskje du tilbyr spillerpersonene en mulighet som følge av det?

Følgesvenner SLP-er & Følgesvenner kan utløse spillertrekk. Om du vil, kan du gi en følgesvenn en svakhet som en midlertidig merkelapp (svekket, omtåket eller motløs), som gir ulempe på alle relevante slag. Men for det meste bør du vise følgesvennens tilstand gjennom hvordan du fremstiller dem, hvordan de oppfører seg, og hva de er i stand til eller villige til å gjøre.

Problematiske sår

Et problematisk sår er et sår med varige konsekvenser i fiksjonen. Figurer får slike når du skader dem eller gjør et annet spilledertrekk som innebærer at en figur blir skadet på en bestemt måte som får følger.

Beskriv ganske enkelt såret i fiksjonen.

Nå er det sant! En forstuet ankel tåler ikke vekt. Et slag mot hodet gjør dem ustø og svimle. En avhugget hånd er avhugget, og de holder trolig på å blø i hjel (og er i sjokk). Slike problematiske sår bør være særlig vanlige når blodige angrep er involvert.

Problematiske sår innebærer ofte at SP-er merker svakheter og innebærer alltid at de tar skade (altså mister HP). Hvis en SLP brekker fingrene til en SP, kan ikke SP-en knyte neven, er sannsynligvis svekket eller omtåket eller motløs av smerten, og kommer til å ta 1d8 skade (ser bort fra rustning). Skaden dreper dem ikke om de faller til 0 HP, men den kan ta dem ut av handlingen.

Hvordan bestemmer du?

Spillerpersonene har nettopp blitt angrepet, oversett en trussel eller slått 6-, og du tenker at du skal gjøre skade.

Gjør du skade? Lar du dem merke en svakhet? Påfører du et problematisk sår, og i så fall, hvor ille gjør du det?

Det finnes ingen fast regel, men du bør følge prinsippene dine og gjøre et spilledertrekk som springer ut av fiksjonen. Ofte velger du et spilledertrekk (som sett noen i knipe eller et monstertrekk som slå byttet i bakken, sanseløst), og den konkrete fiksjonen i trekket ditt betyr at de også tar skade eller merker en svakhet.

Andre ganger vet du at du vil gjøre noe skadelig, men har ikke noe bestemt trekk i tankene.

Da lar du spilleren slå skaden de tar, og lar det forme arten og alvoret i trekket ditt. Se Å lede spillet for mer veiledning.

Ha merkelappene på angrepene i bakhodet. Blodige angrep er særlig ødeleggende, og bør ofte skade dem eller bruke opp ressursene deres (ødelegge skjold, våpen eller utstyr).

Kraftfulle angrep slenger ofrene rundt; selv om de ikke gjør skade, bør de likevel endre kampens momentum eller posisjoner.

Når SP-er eller følgesvenner gjør skade på monstre, bruk beskrivelsen av angrepet, hvor mye skade som ble gjort, hvor mange HP fienden har igjen, og merkelappene på angrepet til å forme resultatet i fiksjonen.

Varsle trøbbel (i fremtiden eller utenfor scenen): «Andras er likblek, og det slangebittet er rødt og hovent, og du ser sinte røde streker følge årene oppover armen hans. Hva gjør du?»

Avslør en uvelkommen sannhet: «Uff. Ja, Blodwen, du skreller bandasjene av Garets sår, og … det ser ikke bra ut. Det lukter vondt, kjøttet er liksom svart, og det er grønnaktig puss. Det er infisert, og det kommer til å bli verre. Hva gjør du?»

Sett noen i knipe: «Den klorer deg i ansiktet før du slenger den unna. Ta d6 skade. Står du fortsatt? Greit, jeg tror den flerret opp pannen din, og blodet begynner å strømme ned i øynene dine. Du ser egentlig ingenting, men du hører den kave rundt og gjøre seg klar til å kaste seg over deg igjen. Hva gjør du?»

Problematiske sår i spill

Bygg problematiske sår inn i fiksjonen og i spilledertrekkene dine. Når en spiller slår 7-9 eller 6-, kan du kanskje bruke det problematiske såret til å begrunne resultatet.

Bruk trekkene dine til å løfte en skade frem i historien eller la den komplisere situasjonen.

Bruk opp ressursene deres: «Du kommer deg opp og ut av den kløfta, men såret i siden din blør fortsatt. Du blir grepet av svimmelhet når du reiser deg. Det går over, men ta enda 1d6 skade, som ser bort fra rustning. Står du fortsatt?»

Vis en bakside: (etter å ha slått 7-9 for å Trosse Faren og flykte fra en hagr) «Som du sa … du dukker under stokken idet han svinger den, og raser forbi ham før han rekker å komme seg. Men rundt fem skritt unna svikter kneet ditt, og du faller sammen på bakken. Det er den skaden fra tidligere. Kneet ditt er bare en brennende klump av smerte, og du hører hagr-en grynte og dra stokken løs og begynne å subbe mot deg. Hva gjør du?»

Fortell dem konsekvensene: «Blodet bare fosser ut av deg. Hvis du ikke snører det av snart, kommer du til å blø i hjel. Men hendene dine – vel, hånden din – skjelver, og alt føles numment. Merk svekket, og du må Trosse Faren for å gjøre noe som krever finmotorikk. Hva gjør du?»

Fortell dem kravene: «Hvis du vil gå på den ankelen, må du spjelke den og finne en stokk eller en krykke. Og noe som demper smerten, ville vært bra også. Hva gjør du?»

Død og døende

Når en SP kommer ned i 0 HP fra et angrep som kunne drept dem, er de døende og må gjøre dette trekket. De kan også være døende fordi fiksjonen krever det: hvis de faller

30 meter ned på steiner, tar de ikke skade – de er på 0 HP og På Dødens Terskel.

og bedring

De følgende trekkene handler om å få tilbake HP, fjerne svakheter og behandle eller komme seg etter problematiske sår.

De har gjort det av med bjørnene i hulen, men Caradoc ble slengt rundt i prosessen. Han har mistet 9 HP og er omtåket – han fikk et slag mot skjoldet og ble slengt mot huleveggen. Han er andpusten og støl, men jeg har aldri fastsatt noen bestemt skade.

Mens de andre undersøker hulen, spør Caradoc «Kan jeg Komme til Krefter?» Visst, men jeg spør hvordan det ser ut, hva slags forsyninger han bruker. «Jeg tror jeg synker ned mot huleveggen, slipper skjoldet og spydet, tar noen dype åndedrag. Tar kanskje en slurk whisky og spiser litt flatbrød.» Fint! Han krysser av en bruk forsyninger og får tilbake 4 HP (bygdas Velstand er for tiden 0). Jeg synes også det er nok til å fjerne svakheten omtåket hans også.

Han mangler fortsatt 5 HP og spør om han kan Komme til Krefter igjen. «Nei,» sier jeg. «Ikke før du har tatt mer skade.»

Garet (en av Rhiannas mannskap) fikk beinet flerret opp av en fjærkledd drake. Han er fortsatt ved bevissthet, men på 0 HP og blør kraftig. Han holder ikke lenge.

Kampen er over, og Rhianna og Blodwen skynder seg bort for å se om de kan redde livet hans. Blodwen tar kommandoen. «Rhianna, trykk ovenfor såret. Jeg lager en årepresse. Og så, jeg vet ikke, syr ham sammen, kanskje?»

Hun steller et problematisk sår, som er en av utløserne for Komme til Krefter. Når jeg ser på listen over mulige krav, tenker jeg at hun Trosser Faren med INT, der faren er at Garet blør i hjel og dør

før de får stanset blødningen. Dessuten må de bruke en bruk forsyninger på årepressen og stingene. «Gjør du det?» spør jeg. Det gjør hun, og hun griper terningene.

Hun slår 8, og jeg gir henne et valg mellom en pris og en mindre suksess. «Du stanser blødningen og redder livet hans, men han er i dårlig forfatning. Du kan bruke en bruk forsyninger til for å holde ham i gang med en slags oppkvikkende urt. Han blir våken med 4 HP og kan bevege seg sakte, men han vil ha store smerter og trolig skade seg igjen. Eller du kan la ham være, stabil, men vekslende inn og ut av bevissthet, ute av stand til å gå selv. Hva gjør du?»

Gruppen er på vei til Myrkant (Marshedge) og hadde et nesten katastrofalt møte med nosgolau-en da de slo leir nær Titanbein (Titan Bones). De fikk Vahid tilbake (så vidt), men han er omtåket og svekket. Han tok også mye skade og er nede i 6 av sine 16 HP. Caradoc og Rhianna tok også litt skade. Blodwen er helt fin.

Når de kommer seg tilbake til leiren, får de alle noen timers søvn. De spiste og drakk før angrepet, så hver av dem får gjøre et valg.

Blodwen har allerede maks HP og ingen svakheter. «Får jeg fordel da?» spør hun. Nei! Hun er kanskje ikke banket opp, men hun sover fortsatt på harde steinheller, sammenkrøket i en kappe.

Caradoc og Rhianna velger begge å få tilbake HP. Caradoc har 16 HP maks og har bare 7 igjen. Han får tilbake 8 HP (halvparten av maks) og ender med 15 HP. Han kunne Kommet til Krefter for å få den siste HP-en tilbake, men synes ikke det er verdt det. Rhianna har mistet mindre enn halvparten av maks HP, så hun er tilbake på full.

Vahid har et vanskelig valg: han kan fjerne en av svakhetene sine, eller han kan få tilbake HP. «Hva om jeg får tilbake HP ved å Slå Leir, og så Kommer til Krefter for å fjerne de svakhetene?» Jeg spør hvordan han steller svakhetene. «Å, jeg spiser et enormt måltid, mye mer enn det virker som jeg burde klare å få i meg.»

«Greit, da sier vi dette. Du får tilbake halvparten av maks HP, så du kommer opp i 14. Og hvis du spiser 1 bruk forsyninger, kan du fjerne svekket. Men du er fortsatt omtåket til du Slår Leir igjen og får skikkelig søvn. Avtale?»

Rhianna mistet høyre arm ved De Tre Heksekretsers Sjø (og hun slapp billig; Andras kom seg ikke hjem i det hele tatt). Rask tenkning reddet livet hennes, men hun er usikker på hvordan hun skal være en effektiv kriger og bueskytter. Men hun har ikke tenkt å trekke seg tilbake.

Så vi Legger en Plan. «Hva håper du å oppnå? Vil du erstatte eller gro ut armen igjen med magi? Eller lære å skyte med én hånd?» Rhianna er praktisk til det kjedsommelige og vurderer ikke engang noe magisk. Jeg ser på listen over mulige krav og skriver ned:

O Du må utforme og lage en protese eller en innretning for å spenne

og slippe en bue med én hånd O Du må lære å bruke innretningen O Det vil ta måneder med øvelse

Vi bestemmer at et munnbitt av lær festet til buestrengen lar henne spenne og slippe. Det er en enkel ting å lage med hjelp fra Sawyl garveren.

Senere rammer jeg inn en scene der Rhianna øver med det nye oppsettet. Jeg spør hvordan det ser ut, hva hun sliter med. Så kommer moren til Andras innom og takker Rhianna for at hun tok ham under sine vinger, og sier hvor stolt hun var over at Andras beskyttet bygda. Rhianna sitter igjen full av bitterhet over å ha mistet ham på jakt etter Vahids fordømte ildjuvel.

Høsten kommer før Rhianna har fått de månedene med øvelse hun trenger, og SP-ene ender opp med å jakte på et mørkt nærvær som har listet seg rundt i Skogen. «Foreløpig,» sier jeg, «har buen din merkelappen omlading og du Skyter Løs med ulempe. Men når du har fått en måned til med øvelse, skyter du og Skyter Løs uten straff.»