Døden og de udøde

Gwraig Wen

Enslig, ånd, udød, forlatt

HP 19; Rustning 1 (mangler organer)
Skade bare hender d6 m/ulempe (hånd)
Særlige egenskaper bundet til et område på noen kilometer rundt knoklene sine; kan ikke danne nye minner; etterlater ingen fotspor
Instinkt å dra andre med inn i letingen sin

• Manifestere seg i måneskinn som en blek, forkommen kvinne
• Be om hjelp, insistere på det
• Bli stadig mer opprørt, flimre og dirre mens hun gjør det
• Gi utløp for raseriet med et øredøvende hyl, d10 skade (nær, område, bråkete, omlading, ignorerer rustning)
• Forsvinne når ingen ser

De som ferdes i Storskogen (the Great Wood) Storskogen forteller et gammelt sagn om en brud, nygift med en kjekk fangstmann. En natt kom han ikke hjem, og hun gikk uklokt inn i skogen for å finne ham, falt i en dyp tjern og druknet. Siden den gang har gjenferdet hennes streifet gjennom skogen i måneskinnsnetter: våt og skjelvende, desperat og bønnfallende, sikker på at mannen hennes fortsatt er der ute.

Spøkelseslegionen

Horde, ånd, udød, organisert, skrekkinngytende, samler, voldelig

HP 10; Rustning 1 (mangler organer)
Skade spøkelsesaktig kortsverd eller spyd d6 m/fordel (hånd, tett)
Særlige egenskaper streifer vidt og bredt, men bundet til hulen; skyr dagslys; kan bare berøre verden gjennom vold; urolige ved/redde for hunder
Instinkt å oppheve forbannelsen sin

• Manifestere en spøkelsesaktig form (skades bare av sølv, salt eller en trofast hund)
• Glo begjærlig på en dødelig som spiser eller drikker
• True med vold, og gjøre alvor av det
• Tvinge en dødelig til å bære skatten deres

De var en flokk leiesoldater fra sør, som kom nordover på jakt etter skatter. De hørte om en hdour og skatten hans, stengte ham inne i hulen og drepte ham. Så delte de byttet og dro.

Først senere fikk de vite hvorfor Åsfolket frykter å drepe en hdour. For han hadde forbannet dem alle. Forbannet sjelene deres til å dvele etter døden, dømt til endeløs sult og endeløs tørst.

Dømt til å frykte solen, til å bli jaget som de hundene de var. Forbannet, ja visst, inntil hver eneste bit av det spredte byttet de stjal er levert tilbake til hdourens hule.

Gespenst

Enslig, ånd, udød, snikende, skrekkinngytende, grusom

HP 23; Rustning 1 (mangler vitale organer)
Skade telekinese d10+2 (hånd, tett, nær, gripende, kraftfull)
Særlige egenskaper bundet til båndet sitt; én eller flere svakheter
Instinkt å pine de levende

• Skape uhyggelige effekter i omgivelsene (blødende vegger, grønne flammer osv.)
• Manifestere en skikkelse av flakkende skygge (skades bare av sølv eller salt)
• Manifestere en marerittaktig fysisk skikkelse
• Snakke gjennom et bevisstløst eller katatont offer

Et gespenst er en sjel fortært av hat og misunnelse, grusomhet og raseri. Kanskje var det en sadistisk morder i live, eller et offer hvis død var så traumatisk at det slår ut mot alt levende. Kanskje var det et lengtende spøkelse som ble avvist av sine kjære, eller en lenket sjel, lenge og grusomt bundet, nå satt fri. Uansett: Det er nå et vesen av ondskap og hevn, som bare vil straffe dem som har frekkhet nok til å leve.

Gjenferd

Enslig, ånd, udød, snikende, skrekkinngytende

HP 19; Rustning 1 (mangler organer)
Skade livssuging d10 (hånd, ignorerer rustning)
Særlige egenskaper bundet til båndet sitt (som regel), maktesløst i dagslys
Instinkt å fråtse i levende sjeler

• Manifestere en skikkelse av skygge og kulde (skades bare av sølv og salt)
• Kaste seg over de levende
• Suge livskraft ut av byttet sitt

Gjenferd er forbannet med endeløs sult.

De er skadde sjeler, såret av mørk magi, et annet gjenferd, eller de avmenneskeliggjørende virkningene av sult eller avhengighet. De er lite mer enn beist, drevet av tomheten inni seg, med bare den vageste fornemmelse av hvem de en gang var.

Andre spøkelser kan bli gjenferd når båndene deres blir ødelagt. Hvis de blir værende i verden, fylles de av en gnagende trang og må nære seg av de levende. Disse ubundne gjenferdene er svakere, men danner ofte flokker med andre av sitt slag (gruppe, ondskapsfull i stedet for snikende,

13 HP hver, d8 skade, redd for ildskjær).

Når et gjenferd reduserer deg til 0 HP og du overlever, er sjelen din såret. Senk maks-HP-en din med 4. Inntil sjelen din er leget, blir instinktet ditt «Sult: å fylle tomheten inni deg med overflod», og skulle du slå 6- på På Dødens Terskel, dør du og blir et gjenferd (et monster under spillederens kontroll).

Anan Gllo

Horde, udød, fordervet, utrettelig, fryktløs, skrekkinngytende

HP 11; Rustning 5 (motstandskraft, rustning), 1 mot bronse eller ild
Skade våpen d6 (merkelapper etter våpen) eller knusende grep d4 (hånd, gripende)
Særlige egenskaper svekkes over tid (se nedenfor)
Instinkt å følge ordre

• Rykke ubønnhørlig frem
• Gjøre fiender nervøse med tausheten sin, de tomme øynene
• Kjempe videre tross lammende skader

Åsfolket forteller om mørke tider, da Tingene Der Nede ga en gave til en småhøvding. Alt etter hvem som forteller, var det et stykke løs jord eller en dyp vannkulp, hulrommet i et dooltre eller en stor gryte av rustent jern.

Uansett: Et lik lagt i dette karet ville reise seg som en av Anan Gllo, de Tomme Døde. Høvdingen reiste en udød hær og la ut for å gjøre seg selv til konge.

Noe interessant: Høvdingens makt ble brutt da en helt gikk inn i karet mens han ennå levde, og ga livet sitt for å ødelegge det. En rekke Anan Gllo blir likevel værende, livløse og ventende.

Noe nyttig: En Anan Gllo får tilbake all HP når den enten drikker ferskt blod eller går inn i karet igjen; ellers kan den ikke få tilbake HP. Og ved hvert daggry mister en Anan Gllo 1 HP. På 0 HP blir den livløs inntil HP-en er gjenopprettet.

Dialeddwr

Enslig, udød, skrekkinngytende, ubønnhørlig

HP 20; Rustning 4 (motstandskraft), 0 mot sølv eller ild
Skade kvelende grep eller kraftige slag d8+2 m/fordel (hånd, gripende, kraftfull)
Særlige egenskaper kan ikke åpne dører, spise eller drikke
Instinkt å hevne

• Passere for levende, unntatt i sollys
• Spore et mål ufeilbarlig
• Møte noens blikk og vise dem hva frykt er
• Sole seg i måneskinn for å lege selv forferdelige sår

Noen ganger, når en stor urett blir begått, når et godt menneske blir grusomt drept, når drapsmennene slipper ustraffet … vel, noen ganger kommer de tilbake. Kalt tilbake av en bønn eller kanskje en trylleformel. Eller sendt tilbake av sine medofre. Eller ledet tilbake av en av Fruens egne kråker. De graver seg ut av gravene sine, gjenfødt og hele. Og hevnen skal være deres.

Pyped

Enslig, udød, skrekkinngytende, feig

HP 16; Rustning 1 (fart)
Skade beinknusende grep d8+2 (hånd, gripende, kraftfull)
Særlige egenskaper brennes av sølv (+1d4 skade); skades av salt (1d8 skade, hånd, tett); vond stank; lever av beinmarg
Instinkt å unngå den Siste Døren

• Bevege seg med overraskende, rykkvis fart
• Blande sammen sine egne minner med vertens og med minnene til dem hvis bein den har spist
• Besette et nytt lik, hvis den kan/må

Når et ubundet spøkelse eller en skygge besetter et tomt lik, blir det en pyped. De er elendige vesener, bare råtnende kjøtt og slingrende bevegelser, sultne etter søt marg, og de gramser i åtsler og graver. Men sult kan gjøre dem dristige. Dristige nok til å jakte på de svake og syke i utkanten av en bygd, eller på en enslig reisende som blir tatt på sengen.

Pypeder reiser seg bare fra lik som er noenlunde hele, og som ikke har fått skikkelige begravelsesriter. Blir en pyped ødelagt, vil ånden inni den lete etter et nytt, brukbart lik. En skygge må finne et før solen driver den bort. Et ubundet spøkelse må finne et før minnene blekner og det blir et gjenferd.

Ulliam Uheldig

Enslig, udød, snikende, skrekkinngytende, lojal

HP 16; Rustning 0
Skade det som er for hånden d8 m/ulempe (merkelapper varierer)
Særlige egenskaper brennes/blindes av dagslys; kjølig aura
Instinkt å lengte etter familien sin

• Holde seg ute av syne, eller prøve
• Bli frustrert, opprørt, sint
• Miste besinnelsen og suge varmen ut av noen, d10 skade m/fordel (hånd, tett, rekkevidde, ignorerer rustning)

Ulliam Uheldig slepte familien sin fra Myrkant (Marshedge) Myrkant opp til Gordins Gruve på jakt etter et bedre liv. Men det gikk aldri helt bra. Sist han dro ut for å lete etter malm, gikk han seg vill.

Så kom snøstormen. Og slik døde Ulliam.

Men si hva du vil om Ulliam, han elsket kona og ungene sine. Gjør det fortsatt. Slepte sitt frosne jeg hjem for å se dem igjen. Han vet at de ikke kan se ham slik, men han klarer ikke å la være å lure i nærheten. Og når en eller annen gris kommer snusende rundt kona hans, eller en tosk får øye på ham og lager oppstyr … vel, det er grenser for hva en mann kan tåle. Og den lille varmegnisten han suger ut av dem? Vel, han begynner å få smaken på den.

Doolånd

Gruppe, ånd, skrekkinngytende, snikende, lumsk

HP 13; Rustning 1 (mangler organer)
Skade fråtse i frykt d6 m/ulempe (hånd, tett, ignorerer rustning)
Særlige egenskaper maktesløs i sterkt lys; bundet til treet sitt eller et offers knokler
Instinkt å smake søt, deilig frykt

• Fornemme et offers tvil og bekymringer
• Forme lyd og skygge for å uroe og skremme
• Manifestere seg som offerets frykt (skades bare av en som mestrer frykten sin)
• Binde seg til et offers knokler

Doolånder kommer fra bortenfor den Siste Døren. De er ikke udøde, for de har aldri levd, men hører hjemme i livet etter døden. Noen ganger glipper de inn i denne verden og hjemsøker dooltrærne som de har navnet sitt fra.

Når en doolånd fatter smak for et offers frykt, forlater den treet sitt og binder seg til selve knoklene til offeret. Så hjemsøker den dem, og bare dem, og driver dem gale av frykt. Ånden forblir bundet til offerets knokler selv etter døden, inntil et nytt dooltre spirer der knoklene er begravet, og ånden kan hjemsøke de levende igjen.

Gwyllgi

Enslig, ånd, forsiktig, snikende, skrekkinngytende

HP 16; Rustning 4 (motstandskraft, 0 mot sølv)
Skade klør d8 (tett) eller bitt d8+2 (hånd, gripende, kraftfull)
Særlige egenskaper hater dagslys, må være manifestert for å nære seg
Instinkt å nære seg av frykt og fortvilelse

• Manifestere seg som en svart ulv med glødende røde øyne
• Vise seg for noen som er alene ute om natten og legge en dødsforbannelse på dem (se nedenfor)
• Puste ut en ondskapsfull sky, d6 skade (rekkevidde, område, ignorerer rustning)

En gwyllgi er et dødsvarsel, et vesen fra hinsides. En nekromantiker kan kalle frem en for å sende den mot fiendene sine. Eller en kan gli gjennom den Siste Døren når mørk magi eller mange døde får den til å svinge vidt opp.

Dødsforbannelse

Trussel (plage)

Instinkt å skru opp spenningen og uhyggen

• Forårsake en ulykke eller et sammentreff
• Drive dem til angst, desperasjon
• Presse dem mot en dårlig beslutning
• Ta dem, til slutt

Når en gwyllgi forbanner et offer, vet offeret at det vil dø før neste fullmåne.

Noe interessant: En gwyllgi kan bare forbanne ett offer om gangen, og den manifesterer seg hver natt for å nære seg av offerets følelser.

Noe nyttig: Du kan oppheve forbannelsen ved å ødelegge gwyllgiens skikkelse og drive den tilbake gjennom den Siste Døren.

Nekromantiker

Enslig, forsiktig, kløktig, magisk, dødskyndig

HP 12; Rustning 0 (eller etter båret rustning)
Skade kniv av sølvlegering d8 (hånd)
Særlige egenskaper kan fornemme aktive ånder
Instinkt å samle på hemmeligheter/kunnskap

• Påkalle, snakke med, binde eller miste kontrollen over et udødt vesen
• Avsløre eller handle ut fra kunnskap de ikke burde ha
• Sende de udøde mot en fiende
• Kaste en trylleformel knyttet til døden (omlading)
• vel, de døde har mangt et slags hemmelighet å lære bort.

Det er en underlig sort som vil ha noe å gjøre med de dødes ånder. Men noen er født med Synet, og en sykelig nysgjerrighet. Hvis de klarer å unngå å bli drept av sultne spøkelser eller rasende bygdefolk …

Nekromantikere havner ofte i selskap med vesener som er enda mørkere enn de døde, og er utsatt for fordervelse fra Tingene Der Nede. De har trolig ett eller flere arkana, som de ikke nøler med å bruke. Og de har ofte ett eller flere bundne vesener i følge.

Skygge

Enslig, ånd, udød, forsiktig

HP 19; Rustning 1 (mangler organer)
Skade ingen
Særlige egenskaper drives bort av dagslys
Instinkt (velg 1 eller slå 1d6) 1: å nekte å dra tilbake, 2: å oppfylle lengslene sine, 3-4: å klage over skjebnen sin, 5-6: å vende tilbake til hvilen sin

• Manifestere seg som en hvisking og et svakt bilde, ute av stand til å påvirke den fysiske verden
• Dele det den visste i live
• Avsløre en hemmelighet den lærte i døden
• «Ri» en villig/forberedt vert
• Besette et helt og ubegravet lik og skape en pyped

Skygger er sjelene til de stille døde, kalt tilbake gjennom den Siste Døren. Eller kanskje er de bare ekkoer av en død persons personlighet, gitt form av magi.

Uansett kan de kalles frem ved Korsveien, via et arkanum som en underlig hodeskalle med gevir, eller ved en annen form for nekromanti.

En skygge kan ri en levende, villig vert, eller en som er skikkelig forberedt (med magiske tegn, ved å bære en passende gjenstand, via en eliksir osv.). Den tåler dagslys mens den gjør det, men bare med stor anstrengelse. Den opplever det verten opplever, og kan bare kommunisere med verten gjennom impulser og begjær.

Når en skygge rir deg og tvinger deg til å handle mot din vilje, merk XP hvis du gjør som den vil. Hvis du gjør motstand, Trosser du Faren.

Gravmyrånd

Enslig, ånd, skrekkinngytende, ubønnhørlig

HP 19; Rustning 1 (mangler organer)
Skade kvelende grep d10+2 (hånd, kraftfull, gripende)
Særlige egenskaper skader bare dem som har forspilt livet sitt
Instinkt å fortære de fordømtes siste åndedrag

• Spore opp en som har forspilt livet sitt
• Vente til de er alene
• Forme en svær skikkelse av torv, jord og gjørme (tar halv skade fra stikk, hogg eller ild)
• Hviske offerets forbrytelser og lamme dem av frykt

I Ferriers Myr, ikke langt fra Myrkant, ligger en torvhaug der byen begraver forbrytere levende. Gjennom årene har stedet født en ånd av død og straff.

Ånden er ung og ivrig, og kan settes til å arbeide mot forbrytere; se det lille arkanumet en dyster torvhaug for detaljer.