Svartvannsjøen

Vest i Trappelandet (the Steplands, Trappelandet), i skyggen av Huffeltindene (Huffel Peaks, Huffeltindene), ligger en stor og stille innsjø. En lav ås omgir den, og en bred, steinete strand. Aberzh-elva renner inn fra vest. Ingen elver eller bekker renner ut.

Vannet er mørkt, og svært dypt, og svært, svært stille. Det er alltid kaldt, men fryser aldri.

Det er ingen bølger. Vinden skyr overflaten. Ingen fugler våger å slå seg ned.

Her lå en gang det store Dulenn, De Mørke

Vanns by, det langsomt bankende hjertet i Steinens Herrers vidstrakte rike.

Mens Teirstered De Tre Heksekretsers Sjø var en by av tårn og prakt, var Dulenn et høytidelig sted. En stille labyrint, hugget og sunget ut av grunnfjellet med skjønnheten til en kalksteinshule.

Det fantes ingen innsjø den gang. Ikke over bakken. Men den ble kalt «De Mørke Vann» av en grunn. For sju dype tunneler førte til sju mektige segl, hvert voktet av vaktposter fra Steinens Herrer som sang en uopphørlig, vuggende sang. Bak disse dørene lå en vidstrakt og lysløs innsjø. Et hull i jorda. En Daagons Munn Daagons Munn.

Da De Grønne Herrene De Grønne Herrene vekket Tingene Der Nede for å hjelpe dem med å knuse faeene Fae, sprakk seglene under Dulenn. Daagon begynte å hviske.

Begynte å synge. Harmen vokste blant Steinens Herrers menneskelige tjenere. Ledere sto fram blant dem: kløktige, selvsikre og veltalende, med kunnskap de ikke burde ha, oversvømt av uhyggelig kraft. Frigjøringskulter oppsto. En sammensvergelse vokste fram.

Sju trollmenn snek seg inn i Dulenn. De fant tunnelene. De drepte vaktpostene.

De brøt seglene.

Og Daagon, Den Som Venter i Dypt Vann, ventet ikke lenger. Den slo om seg. Den åpnet sine gapende, mørke, våte kjever. Dulenn falt ned i jorda. Og De Mørke Vann, Svartvannet, strømmet inn og fylte hullet.

Inntrykk

• Lagdeling i fjellknauser i nærheten, skråstilt mot sjøen
• Den fuktige, mineralske lukten av våt stein
• Skyer, stjerner, strandlinje – alt speilet i sjøen
• Stillhet, ro, ekko av den minste lyd
• Til tider: tykke tåkebanker, våte, klamme, isolerende

Tips: senk stemmen; snakk langsomt og lavt, få dem til å lene seg fram for å høre deg.

Kroker

• Daagons tjenere Daagons tjenere streifer lenger fra sjøen enn vanlig.
• En trell Tingene Der Nede av Daagon drar et offer hit for å ofre det.
• En dødløs Gravhaugbyggerne har båndet sitt gjemt nær sjøen.
• Åndetalere Åsfolket fra Åsfolket synger en bestemt sang her hvert sjuende år for å holde sjøen i ro.
• En farlig artefakt må kastes i Daagons Munn.
• Visse SLP-er hører en stum sang som kaller dem til Svartvannsjøen.

Å komme dit

For å komme til Svartvannsjøen fra Stonetop:

• Først må dere reise til Trappelandet, noe som tar minst 4 dager.
• Derfra tar det minst 2 dager og tilsvarende mengde forsyninger
• Dere trenger en kyndig veiviser.
• Selv da risikerer dere å gå dere vill nær sjøen.
• Selve terrenget er forrædersk; dere risikerer skader på veien.
• Veien er slitsom; dere risikerer å tømme dere selv/ressursene deres.
• Dere må passe dere for redsler fra sjøen.
• Veien er farefull, plaget av farer.

Områder

• Åsene omkring: Et tynt sted, der stiene kan endre seg i tåken, fullt av ruiner, gravhauger Gravhaugbyggerne og huler Trappelandet. Grunnfjell og ruiner heller alle mot sjøen.
• Den ytre åsen: En skrent som omkranser sjøen, og som stuper 15-30 m ned til strendene. Glissen skog på toppen. Rommer en rekke ruiner, begravd på skrå, noen stikker opp.
• Strand: Strekker seg 30-60 m ut fra den ytre åsen. Mye steinrøys, mye av det eldgammelt murverk. Tykk lav, gress som heller bort fra sjøen.
• Aberzh-elva: Skjærer gjennom den vestre åsen, blir så bredere og renner dovent ut i sjøen. Gjørmete, grunn, steinete. Mye mørke alger.
• Søylen: På nordstranden, 12 m bred og over 30 m høy. Laget av gjenbrukte murblokker, grovt stablet. Ingen åpenbar inngang. En risikabel klatring. Føles forbannet.
• Sjøen: Omtrent 3 × 5 km. Umulig stille, mørk, speilblank. Alltid kald, fryser aldri. Flere hundre meter dyp nær midten.

Terreng

Velg 1 eller kombiner 2, eller la noen slå Skjebneterningen (d12). Om du vil, kan du slå 1d6 for størrelse/omfang/styrke.

Dette er bare eksempler. For å lage flere ruiner etter Steinens Herrer, se Steinens Herrer, men slå for tilstand med ulempe.

De som i det hele tatt er intakte, vil være skråstilte og skjeve, og er sannsynligvis blitt gjenerobret Gravhaugbyggerne av Gravhaugbyggerne på et tidspunkt.

For å lage flere gravhauger, se Gravhaugbyggerne.

Oppdagelser

For alle disse: velg 1 eller la noen slå Skjebneterningen.

Farer

Uansett belønning kommer den snart: mens du sover, i drømmene dine, eller gjennom et syn, et sammentreff eller et lykketreff.

Monstre

• Pyped Døden og de udøde eller ubundne gjenferd Døden og de udøde, desperate og evig sultne, trukket hit av Daagons kall
• En dødløs Gravhaugbyggerne som bor i eller er bundet til en gravhaug i nærheten
• Kultister, trollmenn eller treller Tingene Der Nede, med mange gaver og mange merker
• Åsfolk Åsfolket, klare til å tro det verste om spillerpersonene
• Konstrukter Steinens Herrer fra Steinens Herrer i lenge begravde ruiner, sannsynligvis skadet, med uberegnelig atferd og/eller fordervet Tingene Der Nede
• Hdourer Åsfolket, eventyrere eller oldsakssamlere Lygos og Sør, som svarer på

Daagons kall

• Et hvilket som helst antall fordervede vesener Tingene Der Nede eller emanasjoner Tingene Der Nede, som Daagons Hånd Tingene Der Nede